Faktaboks

Ove Arbo Høeg
Ove Fredrik Arbo Høeg
Født
25. november 1898, Larvik
Død
7. juli 1993, Oslo
Virke
Botaniker
Familie

Foreldre: Konsul Thomas Arbo Høeg (1852–1930) og Sigrid Bugge (1862–1945).

Gift 1) 7.7.1923 med Elisabeth Cathrine Blom (29.8.1898–23.4.1927), datter av distriktslege Hans Andreas Blom (1861–1922) og Konstance Magdalene Jensen (1875–1941); 2) 18.4.1934 med Ellen Susanne Fridrichsen (6.3.1900–55), datter av prost Jakob Skavlan Fridrichsen (1852–1915) og Maria Johnson (1865–1941); 3) 1962 med Hjørdis Holm (1908–92), datter av kasserer Martin Holm (1862–1930) og Janna Nordlie (1874–1962).

Svoger av Anton Fridrichsen (1888–1953).

Bokomslag
Ove Arbo Høeg. Planter og tradisjon. Universitetsforlaget.
Bokomslag
Ove Arbo Høeg
Ove Arbo Høeg. Foto ca. 1935.
Av /Oslo Museum.
Lisens: CC0 1.0

Ove Arbo Høeg var professor i botanikk og norges første paleobotaniker. Han spesialierte seg på fossile kalkalger og de eldste landplantene fra paleozoikum og spilte en stor rolle for utviklingen av paleobotanikkfeltet.

Han samlet og delvis bearbeidet et rikt fossilt materiale i Norge og på Svalbard. Gjennom mer enn 50 år samlet han også et stort materiale om folkelige plantenavn og bruk av planter fra alle deler av landet. Mye av dette er utgitt i Planter og tradisjon (1974) og Ville vekster til gagn og glede (1985).

Hele fire planteslekter, alle for fossile planter, er blitt oppkalt etter ham. Ingen annen norsk botaniker har fått så mange planteslekter navnsatt etter seg.

Bakgrunn

Høeg ble født i Larvik og tok examen artium i 1917. I 1923 ble han cand.real. ved universitetet i Kristiania. Hovedoppgaven hans var inspirert av professor Bernt Lynge og handlet om en gruppe av barkboende lav. Som ett av bifagene valgte Høeg historisk geologi med paleontologi og plantefossiler. Dette skulle bli en av hans hovedinteresser, med landets første professor i paleontologi, Johan Kiær, som lærer. Høegs første paleobotaniske arbeider dreide seg om kalkalger i Oslofeltet. Han arbeid senere med devonfloraer fra ulike deler av Vestlandet og med karbon/perm-floraen i Asker. I 1942 fikk han dr.philos.-graden ved Universitetet i Oslo på avhandlingen The Downtonian and Devonian flora of Spitsbergen.

Karriere

I årene 1923–1925 var Høeg konservator ved Paleontologisk museum i Oslo. Mellom 1926–1947 var han konservator og bestyrer for de botaniske samlingene ved Videnskapsselskapets museum i Trondheim. Ved siden av underviste han ved Norges tekniske høgskole og ved Norges Lærerhøgskole. Mellom 1947–1967 var han professor i botanikk ved Universitetet i Oslo, først ved Farmasøytisk institutt og senere ved det daværende Botanisk laboratorium. I perioden 1958–1965 fungerte han som bestyrer for Botanisk hage og museum, Universitetet i Oslo.

Høegs solide kunnskaper i paleobotanikk og hans posisjon som anerkjent vitenskapsmann på fagfeltet lå til grunn for at han i 1951 ble bedt av UNESCO om å lede oppbyggingen og driften av et nytt forskningsinstitutt i India, Birbal Sahni Institute of Palaeobotany i Lucknow. Han var direktør for og organisator frem til 1953.

Ved siden av India hadde Høeg felterfaring fra forskningsreiser i mange deler av verden, spesielt for å samle inn plantefossiler, blant annet fra Svalbard, Sør- og Sentral-Afrika, Canada, Andesfjellene, Russland og Himalaya.

Vitenskapelig og populærvitenskapelig produksjon

Høegs interesser gikk i mange retninger, og han var bunnsolid i sine kunnskaper på mange felter innen botanikken. Hans publikasjonsliste strekker seg over en periode på 70 år, fra 1921 til 1991 og inkluderer vitenskapelige og populærvitenskapelige arbeider. Foruten avhandlinger innen paleobotanikk omfatter listen arbeider om alger, sopp, lav og blomsterplanter. Han publiserte blant annet om planters morfologi og anatomi, blomsterbiologi og pollinering, plantegeografi, pollenanalyse og vegetasjonshistorie. Som forsker var Høeg preget av nøyaktighet, samvittighetsfull innsamling og bearbeiding av data, og en nøktern, kritisk vurdering av resultatene.

Et annet viktig forskningsfelt var etnobotanikken. Allerede fra ungdomsårene hadde han drevet innsamling av plantenavn og lokal bruk av ville og dyrkede planter. Etter mer enn 50 år ble hans rikholdige materiale – mer enn 100 000 opptegnelser fra om lag 1000 personer – samlet i storverket Planter og tradisjon, som har vært karakterisert som en formidabel folkloristisk redningsinnsats. I sitt siste bokverk, Barkebåt og kongleku, utgitt 1991 – i en alder av 93 år, tok han opp et beslektet tema, barns lek med ville planter opp gjennom tidene.

Priser og verv

Ove Arbo Høeg var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1927 og av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1941. I 1971 fikk han Framkomiteens Nansenbelønning for sitt arbeid med Svalbards fossile flora, og i 1986 ble han tildelt NAVFs populærvitenskapelige pris. Han var æresmedlem av International Organization of Palaeobotany og i Norges Naturvernforbund og Norsk Botanisk Forening.

Utgivelser

  • Bibliografi i S. Løkken: «Ove Arbo Høeg – en bibliografi», i Blyttia nr. 46, 1988, s. 164–169
  • The Downtonian and Devonian flora of Spitsbergen (doktor avhandling), i Skr. Svalbard Ishavetnr. 83, 1942, s. 1–228
  • Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925–1973, 1974
  • Eineren i norsk natur og tradisjon, 1981
  • Barkebåt og kongleku. Tradisjonelle barneleker med ville vekster (sm.m. H. Hjort), 1991

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • J. Holmboe: biografi i Norsk biografisk leksikon 1, bind 6, 1934
  • P. Sunding: biografi i Norsk biografisk leksikon 2.
  • Stud. 1917, 1947
  • Norges realister 1907–1962,1962
  • S. B. Manum: «Minnetale over professor Dr. philos. Ove Arbo Høeg», i DNVA Årbok 1994,1995, s. 164–171

Portretter m.m.

Kunstneriske portretter

  • Tegning (skulderbilde) av Øyvind Sørensen, 1958; gjengitt i Aftenposten 24.11.1958

Fotografiske portretter

  • Fotografi av Bjørn Elgvad, 1990; gjengitt i nekrolog av F.-E. Eckblad i Blyttia nr. 52, 1994, s. 1–2

Faktaboks

Ove Arbo Høeg
Historisk befolkningsregister-ID
pf01063300018204

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg