Faktaboks

Offisielt navn
República del Perú (spansk) Piruw (quechua)
Norsk navn
Republikken Peru
Uttale
perˈu
Hovedstad
Lima
Statsform
Republikk
Statsoverhode
Dina Boluarte (president)
Landareal
1 280 000 km²
Totalareal
1 285 220 km²
Innbyggertall
33,4 millioner (nasjonalt estimat, 2022)
Offisielt/offisielle språk
Spansk, quechua, aymara
Religion
Katolsk kristendom
Nasjonaldag
28. juli
Valuta
Sol à 100 céntimos
Flagg
Riksvåpen
Peru, plassering
Peru (mørkegrønt) ligger i Sør-Amerika (lysegrønt).
Peru, plassering
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Plassering av Peru med naboland rundt, kart
Peru og naboland
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Peru er en republikk i Sør-Amerika, ved Stillehavet, som ligger mellom Ecuador og Colombia i nord, Brasil og Bolivia i øst og Chile i sør. Hovedstad er Lima.

Andesfjellene går gjennom Peru fra nordvest til sørøst, og er det mest sentrale naturgeografiske kjennetegn ved landet. Det er et indre lavland øst for Andesfjellene, mot Amazonasregnskogen.

Peru er et utviklingsland som har opplevd betydelig økonomisk vekst siden begynnelsen av 2000-tallet, i hovedsak grunnet eksportinntekter fra gruvedrift. Ved utgangen av 2014 var omtrent 25 prosent av arbeidskraften fortsatt sysselsatt i primærnæringene (jordbruk, fiskeri og gruvedrift).

Peru var sentrum i Inkariket, som strakk seg fra dagens Colombia til Chile, med hovedstad Cuzco. Landet ble erobret av spanierne i 1531–1533 og ble hovedsete for det spanske visekongedømmet i Sør-Amerika. Peru ble erklært som selvstendig republikk i 1821.

På grunn av landets historiske arv og biologiske mangfold er Peru et sentralt reisemål for turister fra hele verden, og turisme er en hovednæring. De mest besøkte steder er inkabyen Machu Picchu i Cuzco, Amazonasregnskogen og Titicacasjøen. Det peruanske kjøkkenet, med blant annet sin ceviche, har blitt internasjonalt anerkjent de siste årene.

Navnet er etter et elvenavn på et urfolksspråk, Bíru eller Piru,og Perus nasjonalsang er Somos libres, seámoslo siempre ('Vi er frie, la oss forbli det').

Geografi og miljø

Peru (Hovedkart)

Peru

Av /KF-arkiv ※.

Perus landareal tilsvarer Spania og Frankrikes areal til sammen. Peru gjør også krav på 200 nautiske mil i Stillehavet langs landets kystlinje, samt et område på 60 millioner hektar i Antarktis. Høydeforskjellene i landet gjør at Peru har 18 økologiske regioner, noe som bidrar til stor variasjon i biodiversitet og ressurser.

Andesfjellene går gjennom landet fra nordvest til sørøst. Ved foten av Andesfjellene mot vest er en smal kystslette preget av ørken. Denne veksler med frodige daler langs elver som starter i Andesfjellene og renner mot Stillehavet (kjent som Costa-regionen). Kystklimaet varierer fra relativt mildt til veldig varmt i nord. Luftfuktigheten er høy, men med lite nedbør. Med en plassering rett under ekvator kunne man forvente et varmere klima, men kysten kjøles ned av den kalde havstrømmen kjent som Humboldtstrømmen.

Fjellregionen kalles for Sierra. I Nord-Peru er fjellene noe lavere, med fuktig klima og rik vegetasjon. I midtregionen er fjellene høyere og dalene smalere. Her finner vi Huascarán, Perus høyeste fjell på 6768 meter over havet. I Sør-Peru er fjellkjedene vide og man finner det andinske høyplatå (Altiplano). Temperaturene i fjellregionen varierer mye på grunn av høydeforskjeller. Fjellregionen har to hovedsesonger: regntid (november–mars) og sommertid (april–oktober).

Det indre lavlandet øst for Andesfjellene kalles for Selva, som refererer til Amazonasregnskogen. Amazonaselven dannes i Peru, hvor elvene Marañón og Ucayali møtes. Det skilles mellom høylandsregnskog (Selva alta) og lavlandsregnskog (Selva baja). Temperatur og luftfuktighet er høy året rundt, med mye regn. Det er kraftig vegetasjon og stort biologisk mangfold i begge områder. Amazonasregnskogen er blant områdene i verden med mest variasjon i plante- og dyreliv.

Folk og samfunn

Perus befolkning
En svært høy andel av Perus befolkning har urfolksopphav, eller er av blandet herkomst. Lamaen er tradisjonelt et viktig husdyr i landet, både som lastedyr og for melk, kjøtt og ull.

Peru har 31,7 millioner innbyggere (2016), og de fleste snakker spansk. Det store flertallet peruanere har delvis urfolksopphav (inkludert mestiser) eller hører til urbefolkningen. Betegnelsen mestiser brukes om personer med blandet opphav (europeisk/urfolk).

I Peru brukes betegnelsen indígena eller nativo for urfolk fra regnskogen i Amazonas. Disse utgjorde 332 975 innbyggere fordelt på 13 språkgrupper i 2007. Urfolk fra Andesfjellene hører i hovedsak til quechua og aymarabefolkningen. I folketellingen fra 2007 var det om lag 3,7 millioner personer som hadde quechua eller aymara som morsmål. Det er også en minoritet med afroperuanere. Mange av disse er etterkommere av afrikanere som ble ført til landet som slaver på 1500- og 1600-tallet. På slutten av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet var det migrasjon fra Italia, Kina og Japan.

Peru har blitt et urbant samfunn i løpet av de siste 50 årene, og mesteparten av innbyggerne bor i byer og tettsteder. Mange – også i byene – mangler tilgang til offentlige tjenester og fasiliteter, som innlagt vann, avløp og strøm. Til tross for stor økonomisk vekst det siste tiåret, er det fortsatt store sosiale forskjeller mellom ulike samfunnsgrupper. I 2013 var det omtrent 23,9 prosent av befolkningen som levde under fattigdomsgrensen. 2,7 prosent var regnet som «ekstremt fattige» (INEI 2015).

Mesteparten av peruanere hører til den katolske kirke, men protestantiske kirker er i vekst.

Stat og politikk

Alberto Fujimori
Japanskættede Alberto Fujimori var president i Peru fra 1990 til 2000. I 2009 dømt til 25 års fengsel for medvirkning til drap på 25 mennesker (kjent som Cantuta- og Barrios Altos-sakene). Det var første gang i verdenshistorien at en tidligere statsleder ble stilt for retten for menneskerettighetsbrudd i eget land.
Alberto Fujimori
Av /NTB Scanpix.

Etter forfatningen av 1993 er Peru en enhetsstatlig og presidentstyrt demokratisk republikk. Presidenten velges i allmenne valg (med stemmeplikt) for fem år, og uten gjenvalg siden 2001. Kongressen består av 130 medlemmer som velges samtidig for samme periode.

Presidenten har vide fullmakter; han utnevner regjeringen, ambassadører og høyere offiserer og kan erklære unntakstilstand for inntil 60 dager.

Peru har et flerpartisystem med relativt nye og skiftende politiske partier. Ved valget i 2016 vant partiet Fuerza Popular, ledet av Keiko Fujimori (datter av tidligere president Alberto Fujimori) en overlegen seier med 73 av 130 representanter i Kongressen. Landets eldste parti, APRA, fikk kun fem representanter ved dette valget.

Perus væpnede styrker er underlagt sivil kontroll siden 1980, men hadde betydelige politisk innflytelse under krigen med geriljagruppen Lysende Sti (Sendero Luminoso) på 1980- og 1990-tallet, samt under Fujimoris regime i perioden 1990–2001.

Perus grensetvist med Chile om et havområde på 38 000 km² ble behandlet og avklart av Den internasjonale domstolen i Haag i 2014.

Peru er medlem av FN og FNs særorganisasjoner, blant annet Verdensbanken, samt blant annet Verdens handelsorganisasjon og Organisasjonen av amerikanske stater.

Historie

Atahualpa
Atahualpa var den siste inkakongen i Peru, og ble henrettet av spanierne i 1533.
Av .
Valg i Peru 2000

Etter mange år med autoritært styre under Alberto Fujimori, karret Peru seg til et mer demokratisk styresett på 2000-tallet. Her avlegger lokalbefolkningen i Chinchero stemme ved presidentvalget i 2000, der Fujimori stilte til en tredje periode, og motkandidaten trakk seg i protest. Noen måneder senere ble Fujimori avsatt, og en overgangsregjering tok over makten frem til nye valg ble avholdt i 2001.

Av /NTB Scanpix.

Perus historie går 20 000 år tilbake, da befolkningsgrupper vandret inn i dagens Peru fra Nord-Amerika. Sivilisasjonen Chavín de Huantar i Andesfjellene (1500–500 fvt.) var lenge regnet for å være den eldste i Peru. Nyere arkeologisk forskning viser at Caral-sivilisasjonen (2700–1600 fvt.) er eldre, med den eldste urbane bosetting på det amerikanske kontinentet.

Frem til Inkariket oppsto på 1300-tallet fantes flere sivilisasjoner; blant dem Paracas, Nazca, Chachapoyas, Moche, Tiwanaku og Chimu. Alle var jordbruksbaserte samfunn med grunnleggende statsdannelse. De utviklet teknologi for å mestre sine omgivelser og delte mange kulturelle trekk. Inkariket bygde på kunnskapen fra disse tidlige sivilisasjonene og ble den mest avanserte statsdannelsen på det amerikanske kontinentet.

I kolonitiden (1532–1821) var inkabefolkningen underlagt spansk herredømme. Samfunnet ble delt i to, República de Blancos (spanske) og República de Indios (urbefolkning), med egne styresett og myndigheter, og med urbefolkningen underlagt spanjolene. Systemet med 'reducciones' og 'encomiendas' (administrative og territorielle enheter for bosetting og kontroll av urbefolkning) sørget for arbeidskraft til spanske herrer, og etter hvert også til overtakelse av landområder som tilhørte urbefolkningen. Samtidig ble samfunnet mer sammensatt, og nye befolkningsgrupper ble til; criollos (spanske født i Amerika) og mestiser (blandet spanske/urfolk).

Peru ble en selvstendig republikk i 1821. Oppstarten var preget av politiske stridigheter og maktskifter. Dagens Bolivia ble til som resultat av disse stridighetene da området kjent som Alto Perú ble til Bolivia. En stabil periode på midten av 1800-tallet ble fulgt av økonomisk oppgang grunnet inntekter fra guano (naturlig fuglegjødsel), men med lite innvirkning på landets økonomiske utvikling. Stillehavskrigen, også kalt Salpeterkrigen, fant sted i 1879–1883; opprinnelig mellom Chile og Bolivia, men Peru ble med på grunn av en samarbeidsavtale med Bolivia. Peru tapte krigen med Chile i 1883 og mistet store landområder i sør.

Tidlig på 1900-tallet opplevde Peru en ny økonomisk oppgang, med eksport av råvarer som gummi, sukker og bomull. Nye arbeidsforhold dannet grunnlag for fagorganisering blant arbeidere i landbrukssektoren. På 1920-tallet ble Perus moderne politiske partier dannet, blant annet APRA (Alianza Popular Revolucionaria Americana), grunnlagt av Victor Raúl Haya de la Torre i 1926, og sosialistpartiet, grunnlagt av José Carlos Mariátegui i 1928.

I perioden frem til 1960-tallet vekslet det mellom sivile regjeringer og militære regimer, noen med tydelige program for statsmodernisering. Likevel forble Peru et land med ekstrem ulikhet mellom by og land, mellom rike og fattige og mellom spansktalende mestiser og den quechua-talende bondebefolkning. Landspørsmålet var sentralt. Store landeiere på kysten kontrollerte bomulls- og sukkerproduksjon, mens landeiere på høylandet ekspanderte på bekostning av lokale bondesamfunn (comunidades campesinas).

General Juan Velasco Alvarado kom til makten ved et statskupp i 1968 og innledet en omfattende endringsprosess. Naturressurser som olje og kopper ble nasjonalisert. Under mottoet «jorda tilhører den som dyrker den» (la tierra es para quien la trabaja) ble det mektige landoligarkiet avskaffet gjennom ekspropriering av store landeiendommer. Mer enn ni millioner hektar ble ekspropriert og delt blant over 30 prosent av landets bondefamilier. Perus landreform anses fortsatt som en av de mest omfattende landreformer gjennomført i Latin-Amerika.

En grunnlovsforsamling ble dannet i 1978, og det militære regimet endte i 1980 da en ny demokratisk valgt president kom til makten. På 1980-tallet startet den maoistiske geriljagruppen Lysende sti (Sendero Luminoso) geriljakrig i regionen Ayacucho. I desember 1982 satte regjeringen inn militæret, og flere år med et høyt antall drepte og forsvunne personer fulgte. 1980-tallet var også preget av økonomisk krise og hyperinflasjon, spesielt under APRA-regjeringen til president Alan García (1985–1990).

I 1990 ble Alberto Fujimori valgt som president. Han gjennomførte en nyliberalistisk økonomisk politikk som ga lavere inflasjon og makroøkonomisk stabilitet, men gikk på bekostning av sosiale programmer og arbeidsrettigheter. Konflikten med geriljaen tok slutt, med en politisk og militær seier over Lysende sti.

I april 1992 gjennomførte Fujimori et konstitusjonelt kupp med støtte fra hæren. Han oppløste nasjonalforsamlingen og høyesterett og gav seg selv utstrakte fullmakter. Opposisjonspolitikere ble satt i husarrest, og det ble innført unntakstilstand. I 1993 ble en ny grunnlov godkjent som blant annet åpnet for gjenvalg av presidenten. Fujimori ble gjenvalgt som president i 1995 og i 2000; siste gang i strid med grunnloven. Fujimori ble en omstridt og autoritær leder, som tok i bruk udemokratiske metoder for å underlegge seg opposisjonen. I 2000 rømte han fra landet etter massedemonstrasjoner mot hans regime og omfattende korrupsjonsskandaler. Fra 2001 fikk Peru igjen demokratisk styre, og har hatt en positiv demokratisk utvikling.

Tidligere visepresident Martín Vizcarra Cornejo tok over som president i 2018 på en politisk plattform der kampen mot korrupsjon og for politiske reformer står sentralt.

En økonomisk liberalisering fra 1990-tallet har ført til sterk økonomisk vekst, mye grunnet utvinning og eksport av metaller og mineraler. Inntektene har bidratt til å forbedre offentlige tjenester og levestandard, men har også ført til sosiale og miljømessige konflikter på lokalt og regionalt nivå. Omfattende infrastrukturprosjekter har blitt gjennomført over hele landet og bidratt igjen til økonomisk aktivitet og sysselsetning. Siden 2017 har peruansk politikk og samfunnsliv blitt hardt rammet av korrupsjonsskandalen knyttet til det brasilianske selskapet Odebrecht. Samtlige presidenter siden 2000, samt eks-presidentdatteren Keiko Fujimori og en rekke andre fremtredende politikere og næringslivsledere, er rammet av anklager om korrupsjon og satt i varetekt. Da politiet oppsøkte tidligere president Alan García 17. april 2019 for å ta ham inn til varetekt, tok den tidligere presidenten sitt eget liv med et pistolskudd.

Økonomi og næringsliv

Perus samlede (BNP) utgjorde 202,9 milliarder dollar i 2014. Dette var fire ganger høyere enn BNP i 2000. BNP per innbygger var 11 989 dollar (Verdensbanken 2014).

Mer enn halvparten av eksportvarene fra Peru består av metaller og mineraler. Kobber er Perus viktigste eksportvare, etterfulgt av gull. I januar–februar 2015 utgjorde disse 40 prosent av Perus samlede eksportinntekter. Ikke-tradisjonelle varer (bearbeidede varer) kommer på andreplass, og utgjør rundt 30 prosent av eksporten i samme periode (MINCETUR 2015). Andre viktige eksportvarer er fiskemel, fiskeolje, kaffe og asparges.

Perus viktigste handelspartnere per januar 2015 er Kina (19,1 prosent), EU (16,3 prosent) og USA (14,9 prosent), fulgt av EFTA, Comunidad Andina (CAN) og Canada. Peru har handelsavtaler med 17 land, inkludert EFTA som også omfatter Norge.

Peru gjennomgikk en omfattende nyliberal økonomisk reform på 1990-tallet, med handelsliberalisering, privatisering av offentlig virksomhet samt omstrukturering av skattevesen og investeringsrammeverk. Siden slutten av 1990-tallet har Peru opplevd vedvarende økonomisk vekst. I 2008 var den 9,8 prosent, 6 prosent i 2012 og 2,4 prosent i 2014 (IADB 2015). Nedgangen skyldes en viss reduksjon i eksport, samt lavere internasjonale priser for metaller og mineraler.

Peru har siden 2015 også blitt rammet av den brasilianske Lava Jato-skandalen, som sannsynligvis er den største korrupsjonssaken i verdenshistorien, gjennom det brasilianske selskapet Odebrecht, som har Peru som nest største investeringsland. Samrøre med peruanske myndigheter førte blant annet til at daværende president Kuzcynski gikk av, blant annet på grunn av anklager om korrupsjon.

Kunnskap og kultur

Inti Raymi
Inkaseremoni Iinti Raymi i Cuzco er en av de mange tradisjonelle begivenheter som feires i Peru, ofte forbundet med den religiøse kalenderen.
Av .
Lisens: CC BY ND 2.0

Peruansk kultur er like variert som landets befolkningsgrupper og geografi, slik at det er store regionale og klasseforskjeller innen for eksempel musikk, dans, matkultur og lokale tradisjoner.

Det finnes mange musikalske genre i Peru, ofte forbundet til ulike former for tradisjonell dans: marinera og vals criollo langs kysten og i store byer, andesmusikken med huaynos og carnavalitos på høylandet, og mer tropiske rytmer i regnskogen, som cumbia. Fusjon av huayno og cumbia heter 'chicha' som er veldig populært blant ungdom fra arbeiderklassen.

Det er mange tradisjonelle begivenheter som feires i Peru, ofte forbundet med den religiøse kalenderen. Blant de mest kjente er påskefeiring i Ayacucho, carnavales (fastelavn) i Cajamarca og Arequipa, Señor de los Milagros-prosesjonen i Lima, og Inti Raymi i Cuzco (en inkaseremoni).

Utdanning er gratis og obligatorisk for barn fra de fyller tre år til de er 17 år gamle. Perus utdanningssystem er preget av et skarpt skille mellom offentlige og private skoler, høyskoler og universiteter. Middelklassen og mer velstående familier sender sine barn til private skoler, gjerne katolske skoler, mens arbeiderklassen og folk i rurale strøk kun har tilgang til offentlige institusjoner, som ofte har begrensede ressurser. På denne måten medvirker utdanningssystemet til å skape sosiale forskjeller. 89 prosent av barna fullfører videregående opplæring (2021). San Marcos-universitetet i Lima, grunnlagt i 1551, er Sør-Amerikas eldste universitet.

Peruanske massemedier er i hovedsak privateid. Landets største avis er «El Comercio», som har en konservativ redaksjonell linje, etterfulgt av «La República», som er mer progressiv og venstreorientert. Fjernsyn og spesielt radio er svært viktige media utenfor de store byene.

Peruansk litteratur er internasjonalt anerkjent. I 2010 ble den peruanske forfatteren Mario Vargas Llosa tildelt Nobelprisen i litteratur for sitt omfattende forfatterskap siden 1960-tallet.

Peru har rike mattradisjoner, og anerkjente nasjonalretter er blant annet ceviche, anticuchos de corazón, carapulcra, ají de gallina og picarones.

Peru og Norge

Peru er representert i Norge ved sin ambassade i Stockholm og generalkonsulat i Oslo, mens Norge er representert i Peru ved sin ambassade i Santiago i Chile og generalkonsulat i Lima.

Norskeide Statkraft har omfattende investeringer i Peru. Selskapet er den femte største energiprodusent i landet.

Eksterne lenker

Kommentarer (2)

svarte Stig Arild Pettersen

Hei, Oda. Det finner du blant annet svar på under overskriften "Økonomi og næringsliv" i denne artikkelen. Mvh, redaktør Stig Arild.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg