Faktaboks

Peter Andreas Severinsen Brandal
Født
21. desember 1870, Hareid, Møre og Romsdal
Død
23. mars 1933
Virke
Selfangstreder
Familie

Foreldre: Skipper og gårdbruker Sevrin Olavius Martinus Larsen (1847–1934) og Davida Petersdatter (1842–1903).

Gift 22.5.1893 med Josefine Marie Hansdatter (16.7.1872–?), datter av gårdbruker Hans Martinus Johansen og Pernille Jonsdatter.

Portrett
Peter S. Brandal
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Peter Andreas Severinsen Brandal var en norsk selfangstreder.

Brandal var en av pionerene innen norsk fangstvirksomhet på det nordøstlige Grønland og innen norsk selfangst. Han startet selfangstrederi, seloljedamperi og sildoljefabrikk, og var i 1916 med på å etablere Kings Bay Kull Compani (KBKC) på Svalbard.

Tidlig liv

Peter S. Brandal kom fra en liten gård i tettstedet Brandal på øya Hareidlandet, sørvest av Ålesund. Faren Severin var fiskeskipper. Allerede som 20-åring var Peter deleier i fiskeskøyta Brandal som han brukte til fiske på Finnmarkskysten. Det var her han ble inspirert til selfangst, da han registrerte at finnmarkinger ofte kom hjem fra Kvitsjøen med fullastede skuter. Han ble en av pionerene i den moderne selfangsten på Sunnmøre.

Selfangstpioner

I 1898 dro Brandal på fangst til Vestisen med skøyta Minna som han var deleier i. To år senere fangstet han ved Grønlands nordøstkyst, i nærheten av Clavering Ø. Han ble snart etterfulgt av andre norske fangstfolk, og hvalross, moskus og isbjørn ble tatt i tillegg til sel. I 1911 kjøpte han og broren Sigvald en ny skute som også fikk navnet Brandal og samme året fikk han spesialbygd ishavsskuten Jopeter, oppkalt etter hans kone Josefine og ham selv. Det ble nå en rivende utvikling av den moderne selfangsten, og Brandals flåte vokste samtidig som han selv sluttet å reise til Ishavet. Syv nye skuter ble bygget mellom 1914 og 1921.

Kull fra Svalbard

Under første verdenskrig ble det vanskelig å skaffe kull fra England til båtene. Rederiet hadde blitt svartelistet av britiske myndigheter på grunn av handelsforbindelser med Tyskland. Løsningen fant de på Svalbard, der kullprospektering og -utvinning var i rivende utvikling. Sammen med forretningspartnere i Ålesund kjøpte Brandal i 1916 kullfeltet Kings Bay fra Christian Ankers dødsbo. Selskapet Kings Bay Kul Co. A/S ble stiftet i desember samme år og utvikling av anlegget startet sommeren 1917. Gruvesamfunnet ble kalt Brandal City, senere Ny-Ålesund. Kulldrift i Ny-Ålesund var imidlertid aldri enkelt og det ble driftsstans i 1929. Brandal satt i styret fra 1916 og frem til sin død i 1933.

I 1925 og 1926 brukte Roald Amundsen Ny-Ålesund som startpunkt for sine to flyvinger mot Nordpolen. Han fikk bo i direktørboligen som i senere tid er blitt kalt for Amundsenvillaen. Amundsen og Brandal skal ha blitt gode venner og da Amundsen forsvant på vei til Svalbard med Latham-flyet i 1928 bidro Brandal i letingen med to ishavsskuter.

Utvikling i Brandal

I 1912 opprettet han et nytt selskap – Peter S. Brandal & Co. A/S – og anla et moderne seloljekokeri, et trandamperi og større kaier og sjøbuer i Brandal. Dette var starten på det som ble Brandal Sildeoljefabrik, på den tiden den største nord for Bergen. Samme år var han med på etableringen i Brandal av et av de første elektrisitetsverkene i distriktet. I 1925 grunnla han, sammen med svigersønnen Martin Karlsen, enda et selskap, Søndmøre Sælfangere AS der han var direktør. Med noen selskap til sto han etter hvert for en omfattende eksport av selolje, selskinn, hvalrosskinn, håkjerringtran, sild, klippfisk og andre fiskeprodukter. I 1927–1928 bygget han ut sildoljefabrikken som produserte sildemel og sildolje i 50 år framover.

I tillegg til egne forretninger støttet Peter S. Brandal Hareid kommune med blant annet nytt orgel til kirken i 1919 og han bidro stort til nye kirkeklokker noen år senere.

Grønland

Brandal var som nevnt tidlig ute med fangst ved Øst-Grønland og han ble sterkt opptatt av norske interesser der i forbindelse med Grønlandssaken mellom Norge og Danmark. I 1931 utrustet han en ekspedisjon som skulle okkupere land der for å sikre de norske fangstinteressene. Samme år ble han medlem av Ishavsrådet som ble opprettet av regjeringen for å bistå med råd i forbindelse med norske faglige og vitenskapelige interesser i Arktis.

Heder og ære

Peter S. Brandal hadde en rekke direktørstillinger og tillitsverv. I 1919 ble han utnevnt til Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for sin grunnleggende innsats for ishavsnæringen.

Dikterprest Anders Hovden (1860–1943) fra Ørsta skrev diktet Branddølane om ishavsfolket fra bygda Brandal. Her blir Peter S. Brandal karakterisert som selve basen. Diktet er på seks vers hvorav første og siste lyder slik:

Det bur på Brandal eit vikingbøle / i gilde heimar dei bygde sjøle / dei gjerer strandhogg som Gange-Rolv / men Peter Brandal er deira kolv

Det bur på Brandal eit vikingbøle / i gilde heimar dei bygde sjøle, / dei sankar pengar so flust som sand / men Peter Brandal er basen han.

Brandals svigersønn Martin Karlsen (1892–1956) bygget senere opp et annet av Sunnmøres største ishavsrederier: Martin Karlsen AS.

Peter S. Brandal døde 23. mars 1933, 63 år gammel. I september 2016 ble en statue av ham avduket ved Ishavsmuseet Aarvak i Brandal for å hedre ham som selfangstpioner og industribygger.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • ISFLAKET – Polarmagasin fra Ishavsmuseet. Nr. 3–2016, Brandal

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg