Rana- og Vefsngodset er et tidligere storgods i Nordland. Det oppstod da kongen i 1750 solgte kronens allmenninger i Vefsn, Grane, Hattfjelldal, Korgen, Hemnes og Nord-Rana til proprietær Petter Anderssøn Dass (sønnesønn av Petter Dass) på Tjøtta for 500 riksdaler. Eiendommen omfattet 8000 kvadratkilometer, og her ble det etter hvert tatt opp en mengde rydningsplasser, til sammen 357 bruk, der brukerne ble leilendinger med livsvarige leiekontrakter.

Godset ble i 1780 solgt til eieren av Dønnes, oberstløytnant Isach Coldevin, som året etter solgte den søndre del av eiendommen videre til sorenskriver Alexander Holst. Denne eiendommen ble i 1865 solgt til et britisk konsortium, som hugde ut skogene.

Eiendommene i Hattfjelldal ble i 1900 solgt til staten; samtidig ble det utskilt 124 selveierbruk, mens en del skog- og fjellstrekninger ble beholdt. I 1920 ble også eiendommene i Grane og Vefsn solgt til staten, som i sin tur solgte gårdene til leilendingene. Godset i Rana var i familien Coldevins eie inntil det i 1888 og 1895 ble solgt til staten for utparsellering.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Odd Andreas Sørgård

Lenken i første avsnitt til Petter Dass henviser til feil person. Den personen som omtales er godseier Petter Anderssøn Dass på Tjøtta, mens lenken går til hans farfar, dikterpresten Petter Petterssøn Dass.

skrev Geir Thorsnæs

Takk for innspill. Lenken er sløyfet, og det er lagt til informasjon om de betingelsene brukerne fikk etter 1750

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg