Regjeringskvartalet

Tidlig på 1800-tallet ble det bygd flere hospitalbygninger i Empirekvartalet. Stedsnavnet viser til at alle bygningene her fikk et nyklassisistisk preg. Rikshospitalet flyttet til Pilestredet i 1883. Empirekvartalet, som ligger nær Stortinget, ble da utpekt som stedet for nye regjeringskontorer.

I 1891 vant Stener Lenschow (1842–1937) en arkitektkonkurranse om en regjeringsbygning på dette stedet. Han foreslo en bygning i nyrenessansestil med to lange sidefløyer. De ble bundet sammen på midten med et inngangsparti slik at den store bygningen lignet en liggende H. Løsningen forutsatte at Rikshospitalet ble revet. Henrik Bull (1864—1953) hadde fått andrepremie i konkurransen, og da Lenschow ble syk, overtok Bull jobben med å reise bygningen. Han beholdt Lenschows planløsning, men endret formspråket til jugendstil som var mer tidsriktig. Bare sidefløyen mot sør ble reist (1898—1906). Den oppførte bygningen fikk røft tilhugde granittfasader og nasjonalistiske detaljer som stemte godt med stemningen i årene rundt oppløsningen av unionen med Sverige.

Da byggesaken ble tatt opp igjen, var det gått mer enn tre tiår, og det var ikke lenger aktuelt å fullføre Henrik Bulls planer. I en arkitektkonkurranse i 1939 ble fire utkast premiert, uten at noen vinner ble kåret. Ett av utkastene var levert av Erling Viksjø (1910–1971).

Krigsutbruddet i 1940 satte en stopper for byggesaken, som først ble gjenopptatt i 1946. En ny jury gjennomgikk utkastene fra konkurransen og anbefalte at en bearbeidet versjon av Viksjøs utkast burde bli bygd. Etter en langvarig strid om bevaring av Rikshospitalets bygninger på samme tomt vedtok Stortinget i 1954 utbygging etter Viksjøs planer.

Da Høyblokka sto ferdig i 1959, var det etter en lengre prosess der høybygget ble nedskalert og fasadene endret karakter. I 1946 var eksteriøret tenkt forblendet med naturstein og utsmykket med dekorative nisjer. Året etter føyet Viksjø til en liten utvekst, en T-formet paviljong i én etasje som bare i liten grad berørte Arne Garborgs plass. Høyblokkas reduserte størrelse ble kompensert ved at den lille paviljongen siden vokste og ble til den frittliggende og mye større Y-blokka. For å få plass til den fikk Viksjø støpt et betongdekke over Arne Garborgs plass. Y-blokka, som sto ferdig i 1970, er tydelig inspirert av UNESCO-bygningen i Paris fra 1958.

Høyblokka, som sto ferdig i 1959, var høyreist og hadde et klart volum. 14 regulære kontoretasjer med rasterfasader var hevet opp fra bakken ved hjelp av inntrukne betongsøyler. Aller øverst, oppe på taket, lå det viktigste rommet, regjeringens møterom og en skulpturell, nyreformet figur som skjulte heisemaskinen. Dette var innenfor formvokabularet til den franske mesterarkitekten Le Corbusier.

Men det fantes også løsninger og nyvinninger som tilførte en lokal karakter. Erling Viksjø bevarte Rikshospitalets gamle lindeallé og lot den lede fram til Høyblokkas hovedinngang. Vel så viktig var det at han, sammen med sivilingeniør Sverre Jystad, utviklet en støpemetode som de kalte naturbetong. Metoden ble et varemerke for Viksjø. Når støpen var herdet og forskalingen fjernet, ble overflaten sandblåst slik at tilslagsmaterialet elvegrus kom tydelig fram i overflaten. Dette ga en materialvirkning som ble oppfattet som «norsk» og sto godt til granittfasadene i Henrik Bulls regjeringsbygg. I 1990 ble Høyblokka forhøyet med to etasjer og mister da sin karakteristiske takprofil.

Oppføringen av Høyblokka medførte riving av Empirekvartalet med hospitalbygningene tegnet av Christian Heinrich Grosch. Rivingene skjedde trass i protester fra blant annet Riksantikvaren. Den såkalte S-blokka, som ble reist der fengselet bak Møllergata 19 hadde ligget, stod ferdig i 1978. I 1981 ble også Møllergata 19 gjort om til regjeringskontorer, og i 1988 ble fjerde byggetrinn, R 4, utført. Både S-blokka og R 4 langs Grubbegata er tegnet av Viksjøs Arkitektkontor A/S, som da var ledet av Per Viksjø.

Det femte byggetrinnet, R 5 på den andre siden av Akersgata, er tegnet av Torstein Ramberg og stod ferdig i 1996. Sammenlignet med de regjeringsbygningene som var bygd langs Grubbegata, var R 5 et eksempel på at det arkitektoniske ambisjonsnivå var hevet. Sjette byggetrinn, R6, består av tre bygg i Keysersgate 6 og 8, samt Teatergata 9. De ble tatt i bruk fra juni 2012 og var tegnet av BA Arkitekter AS og NSW arkitektur AS.

22. juli 2011 ble Regjeringskvartalet utsatt for et terrorangrep hvor åtte mennesker ble drept. I angrepet ble det brukt en bilbombe, som påførte bygningene i Regjeringskvartalet og området rundt store materielle skader. Angrepene ble planlagt og utført av Anders Behring Breivik, og var politisk motivert. Samme dag skjøt og drepte samme person 69 mennesker på AUFs sommerleir på Utøya.

Umiddelbart etter terrorangrepet 22. juli 2011 startet oppryddingen og saneringsarbeidet. Undersøkelser høsten 2011 viste at konstruksjonen til Høyblokka, S-blokka, Y-blokka og R4 ikke var mer skadet enn at det var mulig å bevare de fire bygningene. En eventuell riving var ikke nødvendig av rent byggetekniske årsaker.

De minst skadde bygningene (R5, G-blokka og Grubbegata 1) kunne benyttes til vanlig drift og de mindre skadene ble rehabilitert fortløpende. Mange vinduer i G-blokka måtte repareres.

En avgjørende beslutning ble fattet i 2012 da administrasjonsminister Rigmor Aasrud (Ap) bestemte at regjeringskontorene fortsatt skal ligge på «Hammersborg». Hun valgte også at det skal utarbeides en statlig reguleringsplan for Regjeringskvartalet, og Statsbygg fikk ansvaret for arbeidet med byggesaken.

Regjeringen Solberg besluttet i 2014 at det framtidige regjeringskvartalet skal bygges opp mellom Akersgata og Møllergata. Regjeringen bestemte også hvilke bygninger som skal bevares (Høyblokka og G-blokka) og hvilke som skal rives (S-blokka, Y-blokka og R4).

I en idefase ble seks utenlandske og norske arkitektteam bedt om å utrede ulike problemstillinger knyttet til hvordan det framtidige regjeringsområdet skal se ut. Innspillene ble vurdert av en fagkomite som ga sin anbefaling. Reguleringsplanen ble utformet av Statsbygg i samarbeid med konsulentene Nordic – Office of Architecture, Multiconsult, SLA, Civitas og Forsvarsbygg.

Statsbygg utarbeidet også et forslag til Rom- og funksjonsprogram som ble godkjent av regjeringen i februar 2017. Dette, og reguleringsplanen, lå til grunn for plan- og designkonkurransen i 2017. Konkurransens vinnerforslag, «Adapt» av Team URBIS (arkitektkontorene Nordic – Office of Architecture, Rambøll, SLA, Bjørbekk & Lindheim, Asplan Viak, COWI, Aas-Jakobsen, Per Rasmussen, Haptic Architects, Scenario og NIKU), ledet av Nordic – Office of Architecture, er utgangspunktet for skisseprosjektet.

I perioden 2012–2014 ble det gjennomført en konseptvalgutredning (KVU) og en kvalitetssikring (KV1). Forprosjektet var sammen med den eksterne kvalitetssikringsrapporten (KS2) grunnlaget for behandling i Stortinget.

Langs østsiden av Grubbegata vil det nye Regjeringskvartalet få fire kontorbygninger (B-, C-, D- og E-blokkene). De blir 8–10 etasjer høye og danner et rolig bakteppe for de tre mest representative bygningene som ligger på anleggets adkomstside mot Akersgata. De illustrerer anleggets utviklingshistorie: Den eldste fløyen i granitt fra 1906 (G-blokka), på midten Høyblokka med statsministerens kontor fra 1958 og deretter den nye adkomstbygningen (A-blokka), som blir skråskåret, og skal stå klar i 2025.

Ved hjelp av broer bindes hele anlegget sammen i 2. etasje til et «samhandlingsstrøk». Fellesfunksjonene vil bli plassert i tilknytning dette gangstrøket, og løsningen skal lette samarbeidet mellom departementene.

Regjeringskvartalet blir bilfritt, og det blir høy standard på utemiljøet. Foran Trefoldighetskirken og Deichmanske bygning skal det opparbeides et parkbelte, cirka seksti meter bredt og to hundre meter langt, som skal strekke seg fra Akersgata til Grubbegata. Det vil gjøre at de to kulturhistorisk viktige bygningene på ny blir godt synlige i bybildet.

Byggesaken vil deles i tre byggetrinn som man regner med vil være avsluttet i 2029.

• Erling Viksjø
• Henrik Bull
• bombeangrepet på regjeringskvartalet