Riga

Gamlebyen ligger på østbredden av Daugava og er omgitt av bykanalen, den gamle vollgraven. Befestningene ble nedlagt i 1857 og har gitt plass til parker og offentlige bygninger, blant annet operaen (1863) og universitetet. I parkområdet rundt gamlebyen befinner også Frihetsmonumentet fra 1935 seg. Ved elven ligger slottsborgen, bygd i årene 1328–1340 og ombygd i 1494–1515. Borgen er tidligere presidentbolig, nå presidentens kontor.

Øst for borgen er Ridderhuset, senere Parlamentsbygningen, bygd i renessansestil på 1860-tallet, børsen samt en ring av boulevarder og parker. Lenger sør ligger domkirken (bygget rundt 1220), bygd i teglstein, og St. Peterskirken med 135 meter høyt tårn. Rundt om og på vestbredden er nyere bebyggelse.

Spesielt kjent er Riga for sin jugendstilbebyggelse som utgjør en stor andel av sentrumsområdet. Byen feiret sitt 800-års jubileum i 2001. Byens historiske sentrum er ført opp på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv.

Riga ble grunnlagt 1201 av den tyske biskop Albert av Livland som bispesete og støttepunkt for videre tysk erobring og handel. Byen var erkebispesete fra 1255. Riga ble hansaby i 1282 og ble en av de viktigste handelsbyene ved Østersjøen. Fra 1330 var byen underlagt Den tyske orden. Etter ordenens oppløsning i 1561 var Riga fristad til 1581, da byen ble underlagt Polen (området rundt byen ble lagt under Polen alt i 1561).

Riga ble erobret av Sverige i 1621 og var en av de viktigste byene i det svenske riket til den store nordiske krig, da Riga i i 1710 ble lagt under Russland (formelt avstått i 1721). Fra rundt 1850 gikk Riga, som fortsatt hadde et sterkt tysk preg, sterkt frem som Russlands viktigste østersjøhavn, ble en betydelig industriby og sentrum for latvisk kulturliv og politikk. Riga var hovedstad i det selvstendige Latvia i tiden 1918–1940, i den latviske sovjetrepublikk i 1940–1991 (tyskokkupert i årene 1941–1944), og igjen i det selvstendige Latvia fra 1991.

Under sovjetisk styre fikk byen en flertallsbefolkning av russere; ved uavhengigheten i 1991 var bare en tredjedel av Rigas innbyggere latviere. I 2011 utgjorde latviere og russere henholdsvis 42 og 41 prosent av befolkningen. Andre større befolkningsgrupper er belarusere, ukrainere og polakker. Det største befolkningstallet hadde Riga i 1990 med 909 000 innbyggere.

Riga har et rikt kulturliv med ett russiskspråklig og flere latviskspråklige teatre, opera- og balletthus og Baltikums eneste permanente sirkus (fra 1888). Det arrangeres flere årlige musikkfestivaler.

Siden 1873 har det blitt arrangert nasjonale sangfestivaler i Riga (siden 1940-tallet også med dans), hvor mange tusen dansere og sangere deltar. Sang- og dansefestivalen arrangeres hvert femte år og står på listen over UNESCOs liste over verdens ikke-materielle kulturarv i likhet med de nasjonale sang- og dansefestivalene i Estland og Litauen.

• Latvia
• Latvias geografi
• Latvias historie

• Turistinformasjon