Rolf Rynning Eriksen var en norsk offiser som deltok i den norske motstandskampen under andre verdenskrig, blant annet som medlem av Sentralledelsen i den militære motstandsorganisasjonen Milorg.
Som fastlønnet løytnant i staben til femte divisjon i Trondheim fikk Eriksen den 9. april i oppdrag fra divisjonssjefen, generalmajor Jakob A. Laurantzon, å overgi divisjonskontoret til invasjonsstyrken som tidlig på morgen med tyske krigsskip hadde forsert de norske kystbefestningene ved innløpet til Trondheimsfjorden. Da felttoget i Norge var over, fikk Eriksen arbeid i Norges Geografiske Oppmåling som geodet. Høsten 1940 hadde han et kortvarig medlemskap i Nasjonal Samling fra 25. oktober og noen uker fremover. En offiservenn fikk ham på andre tanker, og han ble kort tid etter involvert i militært motstandsarbeid. Sitt NS-medlemskap snakket han aldri om.
Eriksen kom med i Sentralledelsen i Milorg i 1941, der han var med frem til 1944 da han ble kalt over til Sverige. Sammen med Jens Henrik Nordlie utgjorde han den såkalte Militærkomiteen (MK) som utarbeidet Direktiv nr. 1, i ettertid kalt «Milorgs bibel». Eriksen tjenestegjorde i Sverige fra 1944 til 1945 som sjef for operasjonskontoret i MI IV.
Etter krigen var han stabssjef i de første Tysklandsbrigadene fra 1947 til 1948, oberst fra 1956, sjef for Brigaden i Nord-Norge fra 1956 til 1958 og stabssjef hos sjefen for de allierte landstridskrefter i Norge fra 1958. Han ble generalmajor og nestkommanderende for Hæren i 1961, stabssjef i Forsvarsstaben i 1968 og generalløytnant og stabssjef i Forsvarets overkommando i 1970 under general Herman Fredrik Zeiner-Gundersen. Siste beordring var som kommandant på Fredriksten festning fra 1972 til 1976.
Som pensjonist var Rolf Rynning Eriksen administrativ leder for forskning ved Norges Hjemmefrontmuseum under oberstløytnant Knut Haugland og senere generalmajor Reidar Torp.
Kommentarer (3)
skrev Axel Scheel
Da det nå snart har gått et halvt år siden jeg sendte inn mitt forslag, men uten at jeg har hørt et ord fra fagansvarlig, og siden mitt forslag heller ikke er synlig for offentligheten mer: etter den nye designforandringen for noen uker siden (var man innlogget, kunne hvem som helst i det minste gjøre seg kjent med selve forslaget), legger jeg nå for sikkerhets skyld en kopi av hele forslaget ut på nettet hér, så det blir tilgjengelig for andre enn fagansvarlig inntil videre. Altså:
Forbedringsforslag fra Axel Scheel. Sendt inn 7. desember 2018. Innsenders kommentar til forbedringsforslaget: «Mitt forslag er basert på den mere sannferdige eller balanserte beretning om mannen, som kommer frem i Lars Borgersrud: «Vi er jo et militært parti • Den norske militærfascismens historie» bind I (2010), s. 358: «Blant kommunikasjonsavdelingens seks offiserer finner vi..., mens en annen, løytnant Rolf Rynning Eriksen, først er registrert som medlem i oktober 1940, men kan ha hatt tilknytning til bevegelsen tidligere.» (Her tilknyttes en note 752: «Eriksen hadde nemlig en bror som gikk på infanteriets befalsskole, som var aktiv i NSUF.») Og samme forfatter: «Like gode nordmenn? • Den norske militærfascismens historie» bind II (2012), s. 125f: «Rolf Eriksen var vakthavende offiser på divisjonskontoret i Trondheim om morgenen 9. april, da han fikk oppdrag av Laurantzon om å stå for overgivelsen. ... I september startet han ved Norges Geografiske Oppmåling sammen med blant andre kaptein Kåre Vagn Knudsen. Deretter fikk han stilling i sentralledelsen i AT, hvor han fortsatte fram til 1. juni 1941. Han fikk innmeldingsdato i NS 25. oktober 1940, men vi kan ikke utelukke at han også hadde vært medlem på 1930-årene. / Det ser ikke ut til at Rolf Eriksen noen gang meldte seg ut. Så sent som i oktober 1943 sto han oppført på en liste over NS-medlemmer med ukjent adresse. Han ble godkjent i offisergranskningen etter krigen. Noe granskningsskjema etter ham er aldri funnet. Han gjorde som en av de ytterst få av NS-offiserene, en strålende karriere, og endte til slutt som generalløytnant, sjef for Forsvarets Krigshistoriske Avdeling og var som pensjonist forskningsleder ved Hjemmefrontmuseet. I bind seks av storverket [tittel kursivert:] Norge i krig, med tittelen «Hjemmefront», blir han omtalt som motstandspioner fra 1940. [Her er tilknyttet en note 230: «Arnfinn Moland og Ivar Kraglund Oslo 1987: 75»] Han holdt sitt NS-medlemskap skjult for ettertiden, på tross av at det var kjent i Erstatningsdirektoratet. Der ble imidlertid dokumentene fjernet av politiinspektør Lars L’Abée-Lund. Eriksens vita har mye til felles med Jens Henrik Nordlies. De var begge i 1942, som de to eneste generalstabsoffiserene, i gang med å bygge opp Milorg i samarbeid med dennes nye dynamiske sjef Jens Christian Hauge. Begge kom til å høre til hans indre krets av sosialdemokratisk orienterte offiserer etter krigen.» - Herav følger samtidig de to kilder jeg har brukt. Dessuten kan tilføyes «Hvem er Hvem? 1964»:155 og «Matrikkel over Den Norske Frimurerorden 1952»:50 som kilder vedrørende følgende opplysninger: Offiseren Rynning Eriksens farbror var høyesterettsadvokat Bjarne Gotfred Eriksen (1886-1976), generaldirektør i Norsk Hydro 1941-1956 og 1952 frimurer av VIII. grad i Den norske Frimurerordens landsloge. Mvh. Axel Scheel.».
557 nye tegn. 0 sletta tegn. 0 flytta tegn. [Ny foreslått tekst med fete typer:]
Rolf Rynning Eriksen, født i Trondheim, norsk offiser. Ble først registrert som medlem av Nasjonal Samling den 25.
oktober 1940, men kan ha hatt tilknytning til bevegelsen tidligere. Det ser ikke ut til at han noen gang
meldte seg ut; i oktober 1943 sto han
oppført på en liste over NS-medlemmer med ukjent adresse.Han
holdt sitt NS-medlemskap skjult for ettertiden.
I hjemmestyrkenes sentralledelse 1941–44, tjenstegjorde i Sverige 1944–45. Stabssjef i Tysklandsbrigaden 1947–48, oberst 1956, sjef for Brigaden i Nord-Norge 1956–58, stabssjef hos sjefen for de allierte landstridskrefter i Norge 1958. Han ble generalmajor og nestkommanderende for Hæren 1961, stabssjef i Forsvarsstaben 1968, generalløytnant og stabssjef i Forsvarets overkommando 1970. Kommandant på Fredriksten festning 1972–76.
Sjef for Forsvarets Krigshistoriske
Avdeling. Som pensjonist var han
forskningsleder ved Hjemmefrontmuseet. Hans
farbror var høyesterettsadvokat og
høygradsfrimurer Bjarne Gotfred
Eriksen (1886-1976), generaldirektør
for Norsk Hydro 1941-1956.
svarte Axel Scheel
Vel, de fete typene har forsvunnet i kopieringsprosessen. Men hva som er gammelt og hva som er foreslått å tilhøre den nye teksten, skulle lett la seg kunne rekonstruere ved å sammenholde ovennevnte tekst med SNL’s tekst i den nåværende artikkelen. Mvh. A.S.
svarte Stig Arild Pettersen
Dette endringsforslaget ble nylig godkjent ved en feil av redaksjonen mens vi ventet på en ny versjon fra fagansvarlig. Artikkelen har nå blitt rettet opp av fagansvarlig, og endringsforslaget blir liggende som tidligere publisert artikkel i artikkelhistorikken. Om endringsforslaget skriver fagansvarlig Ivar Kraglund følgende:
"Endringsforslaget avvises, da det inneholder flere uriktige opplysninger. Rolf Eriksen var aldri forskningssjef ved NHM, og han var heller aldri sjef for Forsvarets Krigshistoriske Avdeling. Det finnes ikke dokumentasjon på at han i det hele tatt var ved FKA-instituttet. Opplysningene om Eriksens slektsforhold anses for irrelevante. Opplysningen om at Eriksen hadde "ukjent adresse" i NS er heller ikke annet enn et kuriosum som ikke hører hjemme i artikkelen. Det vi mener å vite er at Eriksen ble overtalt av sin nære offiservenn Lasse Heyerdahl-Larsen og at medlemskapet de facto opphørte i løpet av november 1940, uten at dette formelt kan dokumenteres. Hans videre illegale karriere støtter et slikt syn."
Hilsen redaktør Stig Arild Pettersen
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.