Rolf Skår

Skår vokste opp på et småbruk på Karmøy, der øyas første traktorer utløste hans interesse for teknologi. Allerede i 13-årsalderen bestemte han seg for å utdanne seg til sivilingeniør. Etter examen artium i Haugesund i 1960 bar det til praksisår ved Sauda smelteverk, der det sterkt lagdelte samfunnet gjorde inntrykk. Fire års studier i svakstrøm og reguleringsteknikk ved Norges tekniske høgskole (NTH) ble supplert med sommerjobber i utlandet. Under et sommeropphold ved CERN i Genève i 1964 ble han kjent med blant annet sin fremtidige hustru og den åtte år eldre Lars Monrad-Krohn. Sommeren 1965 var han gift og arbeidet som programmerer for NATO i La Spezia i Italia.

Ved NTH studerte Skår under professor Jens Glad Balchen, som påvirket ham både faglig, mot datateknologi, og personlig. Studiene ble avsluttet med diplomarbeid i 1966, gjennomført som vernepliktig ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI). Oppgaven var å utvikle programsystem på siffergruppens selvbygde datamaskin SAM. Deretter fikk Skår ansvar for programvare til prosjektet SAM-2, som ble satt i gang under ledelse av Per Bjørge.

Etter avtjent verneplikt fikk Skår en forskerstilling på FFI. Etter flere måneders arbeid var SAM-2 ferdig i april 1967, som den andre minidatamaskin i verden basert på integrerte kretser (først var Apollo guidance computer).

SAM-2-prosjektet avfødte ideen om å opprette et eget norsk selskap for å produsere datamaskiner. Skår, Monrad-Krohn og Bjørge var, sammen med investorene Terje Mikalsen og Tarald Glastad, med på å stifte A/S Nordata – Norsk Data Elektronikk i juli 1967, og de sluttet i sine stillinger ved FFI i september. De første Nord-maskinene ble solgt blant annet til skipsautomatisering og forskningsinstitutter.

Etter ett års studieopphold ved Massachusetts Institute of Technology i 1969–1970 var Skår med på en ny runde med intenst pionerarbeid for å bygge det som på den tiden var Europas raskeste datamaskin, Nord 5, til Det norske meteorologiske institutt. Den ble levert i mars 1972, og i desember vant Norsk Data en kontrakt med CERN som ble selskapets store internasjonale gjennombrudd.

Høsten 1977 ble Skår administrerende direktør i Norsk Data. Han reorienterte selskapet fra dets opprinnelige akademiske og teknologipregede marked, der det primært konkurrerte mot DEC (Digital), til næringsliv og administrasjon, der konkurrenten var IBM, og han ekspanderte internasjonalt. Samtidig utviklet Norsk Data sin teknologiske ekspertise med stadig mer avanserte maskiner og programvare. Skårs inkluderende og egalitære lederstil bidro til et arbeidsmiljø preget av kreativitet og personlig ansvar, og til sterk økonomisk vekst for selskapet. Rundt 1985 var Norsk Data Europas største minidatamaskinprodusent, med 4500 ansatte, hvorav halvparten i utlandet. Gjennom sin satsing på datautstyr skreddersydd for presse og forlag ble ND også en av drivkreftene bak teknologirevolusjonen innen den grafiske bransje.

Nedturen begynte 1987. Da kom Unix-servere og PCer i nettverk, som sammen med et kraftig prisfall på minimaskiner, gav ND valget mellom en smertefull omstilling eller død. Skår trakk seg i 1989, og Norsk Data ble oppløst i 1992.

Fra 1990 til utgangen av 1992 var Skår direktør i NTNF (nå en del av Norges forskningsråd), der han fikk innført brukerstyrte programmer som hovedprinsipp i rådets forskningsfinansiering og opplevde, etter eget utsagn, sine beste år. Sammen med styret i NTNF utarbeidet han en alternativ styringsmodell for forskningsrådene, som ikke ble valgt. Han søkte stillingen som leder av Norges forskningsråd, men var trolig for kontroversiell.

Skår var også sentral i omorganiseringen av Christian Michelsens Institutt i Bergen, der naturvitenskap og teknologi i 1992 ble skilt ut som eget aksjeselskap, Chr. Michelsen Research AS. I 1993 ble han administrerende direktør i det internasjonalt orienterte selskapet Norconsult International, med vannkraft som spesialfelt, en stilling han hadde til 1997.

I denne perioden fikk han også vervet som styreformann i Norsk Romsenter, en stiftelse med oppgave å medvirke til å utvikle, samordne og evaluere den nasjonale romvirksomheten samt ivareta Norges interesser i den europeiske romfartsorganisasjonen ESA. Skår overtok som administrerende direktør i Norsk Romsenter i 1997 og markerte seg ved oppbyggingen av Svalbard satellittstasjon og fremskaffing av moderne telekommunikasjon til Svalbard via to 1400 km lange fiberoptiske kabler.

Skår var formann i Polyteknisk Forening i 1993–1995 og norsk representant i ESAs komité for langtidsplanlegging, og han hadde styreverv i flere forskningsinstitutter og i private bedrifter. Han var medlem av Norges Tekniske Vitenskapsakademi, Kungl. Ingenjörsvetenskapsakademien i Sverige og International Academy of Aeronautics.

Skår ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 2010.

• Norsk datahistorie (sammen med Olav Wicken), 1989
• Norsk forskningspolitikk i 90-årene, foredrag i Polyteknisk Forening 2. oktober 1990
• Norsk teknisk naturvitenskapelig forskningsstrategi. Veivalg og virkemidler, Trondheim 1990
• Omstilling må også gjelde forskning, foredrag på NTNFs årsmøte 23. april 1991

• Norsk Data
• datamaskinens historie

• P. Ø. Heradstveit: Eventyret Norsk Data. En bit av framtiden, 1985
• Haraldsen, Arild (1999). Den forunderlige reisen gjennom IT-historien
• Haraldsen, Arild (2003). 50 år – og bare begynnelsen. Norsk IT-, tele- og internetthistorie gjennom drøyt 50 år
• Norsk Data i går, i dag, i morgen, 1987
• Steine, Tor Olav (1992). Fenomenet Norsk Data. Universitetsforlaget.
• Steine, Tor Olav (2020). Norsk Data – hva gikk galt? Egenutgitt bok