Søren Jaabæk var en norsk politiker og gårdbruker. Som politiker var han opptatt av bønders rettigheter, og er mest kjent for å ha grunnlagt bondevennbevegelsen.
Som stortingsrepresentant i perioden 1845–1891 gikk Jaabæk alltid inn for en konsekvent sparepolitikk, og som medlem av gasje- og pensjonskomiteen (fra 1862) stemte han mot pensjon til embetsmennene. Det var særlig dette som skaffet ham tilnavnet «Neibæk», og «jaabækianisme» ble ofte brukt i samme betydning som smålighet.
Prisfallet og den økonomiske krisen som rammet norsk jordbruk i 1860-årene, brakte Jaabæk frem i første rekke som bøndenes fører. Det ble nå en bred oppslutning om hans sparelinje. I 1865 stiftet han bondevennene, som utviklet seg til en landsomfattende bevegelse, der han ble valgt til formann i 1868. Hovedorganet for bondevennene var Folketidende, startet av Jaabæk i Mandal i 1865.
Fra slutten av 1860-årene dannet samarbeidet mellom Jaabæk og Johan Sverdrup grunnlaget for dannelsen av partiet Venstre. Gjennom hele sin følgende politiske virksomhet var Jaabæk en trofast tilhenger av Sverdrup, selv om Jaabæk ble stående på sidelinjen da partiet kom til makten.
Jaabæk var en meget omstridt politiker; populær blant store befolkningslag, men hatet av andre. Historikerne har siden vært i villrede om hvordan han skal bedømmes, og vurderingene spriker.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.