Faktaboks

Saladin
Salah al-Din al-Ayyubi
Uttale
saladˈin / salâhuddîn alayyûbî
Født
1137, Tikrīt, Mesopotamia (nå i Irak)
Død
4. mars 1193, Damaskus, Syria
Saladin
Saladin
Saladin
Av .
Slaget ved Hattin
I slaget ved Hattin i 1187 vant ayyubidene, med Saladin i spissen, en knusende seier over korsfarerne og erobret Jerusalem. Tegning fra 1200-tallet av den engelske historieskriveren Matthew Paris.
Citadellet i Kairo
Saladin fikk bygget citadellet i Kairo etter at han ble hersker i Egypt i 1169. Moskeen som troner på toppen i dag, ble bygget midt på 1800-tallet.
Citadellet i Kairo
Av /Reuters/NTB.

Saladin var sultan av Egypt og Syria og grunnleggeren av ayyubidenes dynasti (1169) i Egypt og Syria. Han var den viktigste enkeltaktøren i beseringen av korsfarerne.

Salah al-din al-Ayyubi (Saladin) var sønn av kurderhøvdingen Ayyub. Han gikk i tjeneste hos Syrias hersker Nureddin og ble sendt til Egypt for å hjelpe fatimidene mot korsfarerne. I 1169 ble han utpekt som leder for de syriske troppene der. Da den siste fatimidekalifen, al-Adid, døde i 1171, grep Saladin makten. Han avskaffet det sjiittiske kalifatet og omgjorde Egypt til en sunnimuslimsk region. Da Nureddin døde i 1174, flyttet Saladin til Syria og iverksatte en prosess med å samle områdene som utgjør dagens Syria, Palestina og deler av Irak under seg. I 1186 ble han enehersker i Egypt og hele det islamske Syria.

Han bygde opp de områdene han hersket over, blant annet ved å bygge ut religiøse institusjoner.

Krigene mot korsfarerne

Saladin sluttet fred med korsfarerne i Palestina i 1179, men denne ble brutt av korsfarerne. I årene som fulgte beseiret Saladin korsfarer-hærene, som hadde grunnlagt et kristent kongerike omkring Jerusalem. Han vant en knusende seier ved Hattin i 1187, og dette banet veien for gjenerobringen av resten av Palestina. Den største seieren kom 2. oktober 1187 da styrkene hans gjenerobret Jerusalem. Byen ble da igjen islamsk etter å ha vært under kristent styre siden 1099.

Korsfarerne ble for en tid drevet ut fra alle sine besittelser, bortsett fra noen få kystbyer. Vestens «straffeekspedisjon» under Rikard Løvehjerte og Filip 2. August av Frankrike (det tredje korstog) klarte Saladin med stor militær dyktighet å uskadeliggjøre, selv om han ved forliket i 1192 innrømmet korsfarerne kystlandet i Palestina og fri adgang til de hellige byer i tre år.

Ettermæle

Saladin trakk seg tilbake til Damaskus mot slutten av 1192 og døde året etter. Hans etterkommere styrte deretter det ayyubidiske dynastiet fram til det ble styrtet av mamelukkene i 1250.

Saladin blir ofte ansett som en rettskaffen hersker som viste nåde til de kristne. Samtidig er han ikke nødvendigvis godt ansett blant sjiamuslimer for sin nedkjempelse av sjiamuslimske konkurrenter og den religiøse ensretningen av islam.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg