Samenes nasjonaldag
Feiring av samenes nasjonaldag på Oslo rådhus (2019). Barnegruppe som synger.
Samenes nasjonaldag
Av /NTB.
Samelandsmøtet i 1917
Delegatene ved det første samiske landsmøtet i februar 1917, Trondheim.
Samelandsmøtet i 1917
Av /Schrøder-arkivet/Sverresborg.
Lisens: CC BY SA 3.0

Samenes nasjonaldag er 6. februar. Dagen er en felles feiring for samer i alle stater.

Faktaboks

Også kjent som

Samefolkets dag

Nasjonaldagen er en av samenes fire offisielle nasjonalsymboler. De tre andre er samenes flagg, nasjonaljoik, og nasjonalsang.

Symbolikk

Datoen for samenes nasjonaldag er valgt til minne om «den dagen i 1917 da samene for første gang våknet til å arbeide sammen som ett folk», ifølge de som vedtok nasjonaldagsdatoen. Det er da snakk om det store samemøtet som fant sted i Tråante (Trondheim) 6.–9. februar 1917.

Møtet ble kalt «lappenes landsmøte»: et politisk møte for samer ikke bare innafor et distrikt eller en region, men for hele Norge fra nord til sør. De aller fleste som deltok var sørsamer, men nordsamer fra Finnmark og Troms var også representert. Trondheimsmøtet samla dessuten samer fra både det norske og det svenske riket, og ble dermed det første store grenseoverskridende samepolitiske møtet.

Kvinneandelen på Trondheimsmøtet var, for sin tid, temmelig stor. Personen som foreslo møtet var Elsa Laula Renberg (1877–1931), en av datidas fremste samiske aktivister, og møtets arbeidskomité ble nedsatt av Brurskankens Lappekvindeforening, den første samiske kvinneorganisasjonen.

«Landsmøtet» var av og for samer, men det deltok også representanter for blant anna norsk reindriftsbyråkrati, arbeiderbevegelse, presse, og kristenliv. Det ble avholdt i Trondheims metodistkirke, med Elsa Laula Renberg som formann, den sørsamiske lederen Daniel Mortenson som møteleder, og varangersamen Mathis Johan Roska som møtets nestleder. På dagsorden stod spørsmål om samisk organisering og representasjon, beskyttelse av samisk reindriftsnæring, og skoleverkets fornorsking.

Trondheimsmøtet står for ettertida som ett av de fremste historiske symbolene på felles politisk kamp for samer på tvers av riksgrenser og interne skillelinjer. Det er dette møtet man markerer med den samiske nasjonaldagen.

Historikk

Faksimille av forside på avisa Sámi Áigi, temanummer av kvinneorganisasjonen Sáráhkká 10.05.1989

Da kvinneorganisasjonen Sáráhkká hadde et temanummer i Sámi Áigi i 1989, prydet Trondheimskonferansens leder Elsa Laula Renberg forsida med tittelen Min láidesteaddji - "Vår foregangsperson".

Faksimille av forside på avisa Sámi Áigi, temanummer av kvinneorganisasjonen Sáráhkká 10.05.1989
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Det har opp gjennom historia blitt foreslått flere ulike kandidater til dato for en samisk nasjonaldag som kan markeres på tvers av riksgrensene. Etter at Samerådet ble stifta i 1956 kom det forslag om at stiftelsesdatoen, 18. august, kunne bli en felles «nasjonaldag for samene» (Andreas Guttormsen, Sarpen 01.09.1956).

I løpet av de neste tiårene ble flere forslag lagt på bordet gjennom utspill i media, deriblant åttende november (Kautokeino-opprøret, 1852) eller andre oktober (Lappekodisillen, 1751). Forslagene fikk imidlertid mye motbør internt blant samer, og viste behovet for at det trengtes grundig arbeid for å finne en dag alle samer kunne kjenne seg igjen i – en nasjonaldag som virkelig var samlende, og ikke splittende.

I 1986 diskuterte Samekonferansen, Samerådets «generalforsamling», saken. Dette var en periode der Samerådet arbeidet fokusert med å bestemme offisielle samiske nasjonalsymboler – i perioden 1986-1992 ble både flagget, nasjonalsangen, og nasjonaldagen vedtatt. I løpet av møtet ble det klart at «favoritten» var 25. mars – Márjábeaivi, som både ble ansett som en viktig dag i samisk kirkeliv (Maria bebudelsesdag) og en merkedag i reindrifta («tiden da reinkalven første gang gir tegn til liv»). Det var imidlertid flere på konferansen som ga uttrykk for at denne dagen kanskje ikke kunne virke samlende for alle samer, og avgjørelsen ble utsatt.

Under Samekonferansen i 1992 var forslaget som lå på bordet 6. februar, til minne om Trondheimsmøtet. Det ble vektlagt at møtet hadde forent samer på tvers av ulike skillelinjer, og at dette var den første store politiske konferansen for samene. Det kan også nevnes at i årene som hadde gått mellom 1986 og 1992 hadde en samisk organisert kvinnebevegelse igjen vokst fram, med Elsa Laula Renberg som en av sine symboler og ledestjerner. Samekonferansen vedtok enstemmig sjette februar som samenes nasjonaldag – denne datoen klarte altså å forene samene.

Bruk

Samenes nasjonaldag
Siden 2003 er 6. februar offisiell flaggdag i Norge. Norsk og samisk flagg utenfor statsministerens kontor, foto fra 2012.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Samenes nasjonaldag markeres av samer i alle land som har delt Sápmi mellom seg -Norge, Sverige, Finland, og Russland- og dessuten iblant av samer i utenfor disse områdene.

Samenes nasjonaldag har sia 1992 blitt feira av stadig flere, og markeringene har blitt stadig større. Markeringene varierer fra det helt enkle – som sammenkomst med flagging, samisk mat, og avsynging av nasjonalsangen- til ukelange «festivaler» der ulike organisasjoner, institusjoner, og bedrifter har samisk tema på dagene rundt sjette februar. Særlig skoler og barnehager feirer nasjonaldagen aktivt.

Siden 2003 har 6. februar vært offisiell flaggdag i Norge.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (2)

skrev Elke Schmidt

Sameflagget . Av Saca1212/Shutterstock. Begrenset gjenbruk
Hei,
er ikke flagget speilvendt?
Hilsen

svarte Erik Bolstad

Flagg kan naturlig nok brukes begge veier, det avhenger av vinden. Enkelte flagg (særlig flagg som har tekst), har to like sider; mens de aller fleste flagg i verden sys med gjennomfarget stoff, og får da en «rett» side og en speilvendt.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg