Faktaboks

Sparre Olsen
Carl Gustav Sparre Olsen
Fødd
25. april 1903, Stavanger
Død
8. november 1984, Lillehammer
Verke
Komponist
Familie

Foreldre: Sosialsekretær Gustav Olsen (1866–1918) og Amalie Caspersen (1870–1946).

Gift 1) 1932 med pianist Edith Davidsen (1.6.1901–30.4.1969), datter av agent Conrad Davidsen (1871–1937) og Sally Mathiesen (1874–1937); 2) 12.5.1970 med Astrid Almestrand f. Huuse (29.8.1912–5.4.1997), datter av handelsgartner Anders J. Huuse (1878–1952) og Kristiane Mengshoel (1885–1979).

Sparre Olsen

Bilete frå Norsk biografisk leksikon

Sparre Olsen
Av /NTB Scanpix ※.

Sparre Olsen var ein norsk komponist og fiolinist. Musikken til Olsen blir kjenneteikna av vakker lyrisk melodikk påverka av norsk folkemusikk. Harmonikken fører vidare linja etter Edvard Grieg.

Sparre Olsen hadde den store styrken sin i mindre, framfor alt vokale komposisjonar, og mange har fått stor utbreiing.

Utdanning

Sparre Olsen var elev hjå Herman van der Vegt frå 1922. Fram til 1926 studerte han teori med Ole Hjellemo og Bjarne Brustad. I fire år, 1926–1930, studerte han med Fartein Valen. Deretter oppheldt han seg eit par år i Berlin der han studerte med Max Butting ved Akademische Hochschule für Musik. Han følgde samtidig undervisninga hjå Arnold Schönberg og Paul Hindemith.

Karrière

Olsen var orkesterfiolinist i Oslo i 1923–1933 og i Bergen i 1935–1936. I Bergen var han teorilærar ved Musikkakademiet i 1935–1940, og musikkmeldar i Bergens Tidende i 1935–1940. I åra 1950–1958 var Olsen medlem av Kringkastingsrådet. Han vart utnemnd til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1968.

Komposisjonar

Produksjonen til Olsen er omfangsrik og dekkjer dei aller fleste områda av musikken. Blant orkesterverka finn ein tre symfoniske fantasiar, Nidarosdomen, Serenade for fløyte og strykarar og Concertino for horn og strykarar. For kor og orkester inngår Draumkvedet, Ver sanctum og De profundis – sursum corda. Scenemusikken hans omfattar to verk – Anne på Torp til tekst av Tore Ørjasæter og Nederlaget til Nordahl Griegs tekst. Av kammermusikkverk kan ein nemne ein blåsekvintett (op. 35, 1946) og ein strykekvartett (op. 55, 1977). Fleire suitar for klaver – to med tittelen Frå Telemark og Leitom-suite – blir rekna som viktige blant Olsen sine verk. I tillegg kjem ei rekkje solosongar med klaver, i tillegg til tallause korsongar.

Utgjevingar

Olsen gav ut to biografiske skrifter, Percy Grainger (1963) og Tor Jonsson-minne (1968).

Les meir i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bækkelund, Kjell, red.: Norske komponister, 1977
  • Gaukstad, Øystein m.fl., red.: Metamorfose: Festskrift til C.G. Sparre Olsen, 1983 (S.O.-bibliografi, av Ø. Gaukstad, 111-46)
  • Holen, Arne m.fl., red.: Norges musikkhistorie, b. 4, 2000
  • Møller, Arvid: "Mennesket og humoristen Sparre Olsen" i Årbok for Gudbrandsdalen 53 (1985), 189-93
  • Hosar, Halvor K.: Fain of his Faithful? Friendship, Hardship and Deception in Percy Grainger and Sparre Olsen’s “Mountain-Norway” Project. Studia Musicologica Norvegica, red. Kai Arne Hansen, vol. 45, nr. 1 2019.

Faktaboks

Sparre Olsen
Historisk befolkingsregister-ID
pf01036392308390

Kommentarar

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logga inn for å kommentere.

eller registrer deg