Faktaboks

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

frem til 2019: Statens strålevern

engelsk navn: Norwegian Radiation and Nuclear Safety Authority

Forretningsadresse
Østerås
Daglig leder
Per Strand
Logo
Logo
Av .
Kjellerreaktoren
Strålevernet fører tilsyn med alle strålekilder innen medisin, industri og forskning. Det gjelder blant annet Kjellerreaktoren.
Statens strålevern.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) er et norsk direktorat, som frem til 1. januar 2019 het Statens strålevern. DSA er Norges fagmyndighet på strålevern og atomsikkerhet, og er direkte underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Per Strand er direktør siden 2020.

Direktoratet fører tilsyn med bruk av strålekilder innen medisin, industri og forskning. Det har i tillegg ansvar for å overvåke naturlig og kunstig stråling i natur og arbeidsmiljø, og spiller en sentral rolle i den norske beredskapen ved hendelser knyttet til kjernekraft eller atomvåpen, slik som kjernekraftulykker og radioaktivt nedfall.

DSA ble dannet ved sammenslåingen av Statens institutt for strålehygiene og Statens atomtilsyn i 1993, under navnet Statens strålevern. Statens institutt for strålehygiene ble opprettet i 1939 under navnet Statens fysiske kontrollaboratorium. I 1954 skiftet de navn til Statens radiologisk-fysiske laboratorium og i 1964 til Statens institutt for strålehygiene. Statens atomtilsyn ble etablert i 1974 for å holde tilsyn med norske kjernekraftverk.

1. januar 2019 ble navnet Statens strålevern erstattet med dagens navn, noe som også tydeliggjør rollen som fagmyndighet og iverksetter av regjeringens politikk.

Virksomhet

Sopp

Strålevernet overvåker nivået av radioaktivt cesium i beitevekster. Evnen til å ta opp og lagre cesium varierer mellom vekstene. Sopp tar opp mer radioaktivitet enn planter. Multer har større evne til å ta opp cesium enn blåbær.

Sopp
Av /Statens strålevern.
Solbeskyttelse
Strålevernet gir råd om solbeskyttelse for å forebygge negative effekter av UV-stråling. Ett av rådene er at små barn alltid bør ha på seg hatt når de er ute i solen.
Av /Statens strålevern.

DSAs hovedvirksomhet kan deles inn i tilsyn, beredskap, overvåkning og kunnskapsarbeid. Tilsynet kan deles inn i stråling til medisinsk og ikke-medisinsk bruk. Medisinsk bruk omfatter bruk av stråling til behandling og diagnostikk, mens ikke-medisinsk bruk omfatter all bruk av ioniserende stråling i industri og forskning, inkludert tilsyn med sikkerheten ved Norges to forskningsreaktorer på Kjeller ved Lillestrøm og i Halden, samt avfallsdeponiet i Himdalen i Akershus.

Direktoratet leder, og har sekretariat og operasjonslokale for, den nasjonale atomberedskapen. Atomberedskapen omfatter en rekke tiltak som settes i verk om det oppdages store utslipp av radioaktivitet i Norge.

DSA overvåker naturlig og kunstig stråling i natur, arbeidsmiljø og boliger. Dette omfatter blant annet overvåkning av radioaktivitet i mat og husdyr, radon i boliger og å drifte persondosimetritjenesten. Det skal også bidra til å øke kunnskapen om forekomst, risiko og effekt av stråling. Direktoratet drifter det norske standardlaboratorium for måling av stråledoser og radioaktivitet.

I tillegg til arbeid med ioniserende stråling, er DSA ansvarlig myndighet for stråling fra solarier, regulerer bruk av optisk stråling og arbeider med å forebygge negative effekter av UV-stråling. DSA tilser også at ingen utsettes for helseskadelig eksponering fra basestasjoner for mobilnettverk, trådløse nettverk eller elektromagnetiske felter fra høyspentanlegg. Direktoratet bidrar i en rekke nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter og skal bidra til å øke kunnskapen om alle typer stråling.

Strålevern og atomsikkerhet er områder som preges av internasjonalt samarbeid, og DSA deltar i en rekke internasjonale forsknings- og samarbeidsprosjekter på disse områdene. I tillegg til å samarbeide tett med EU og våre naboland, arbeider direktoratet tett med Den internasjonale kommisjonen for strålevern (ICRP), som blant annet fastsetter anbefalte grenseverdier for befolkning og yrkesutsatte, og Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA).

DSA er også deltaker i Senter for radioaktivitet, mennesker og miljø (CERAD), som er et senter for fremragende forskning. I tillegg har DSA et ansvar i forbindelse med internasjonalt arbeid mot spredning av atomvåpen.

Organisasjon

Per Strand, direktør i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet
Utstyr
Utstyr som måler radioaktivitet i prøver med alfa-, beta- og gammaemitterende nuklider.
Statens strålevern.

DSA er underlagt Helse- og omsorgsdepartementet, men har egne avtaler med Utenriksdepartementet og Klima- og miljødepartementet. I tillegg skal direktoratet bistå alle departementer i spørsmål om strålevern og atomsikkerhet.

DSA har 114 ansatte (2018), de fleste holder til ved hovedkontoret i Grini Næringspark på Østerås i Bærum.

Direktoratet er organisert i to fagavdelinger, en for strålebruk, og en for sikkerhet, beredskap og miljø.

Bestemmelser

Den viktigste lovbestemmelsen for strålevernets virksomhet er Lov om strålevern og bruk av strålekilder. Loven gjelder enhver tilvirkning, import, eksport, transport, overdragelse, besittelse, installasjon, bruk, håndtering og avfallsdisponering av strålekilder. Loven gjelder også for aktiviteter som medfører økt grad av eksponering for naturlige strålekilder og omfatter planlegging og beredskap ved ulykker.

Lov om atomenergivirksomhet regulerer konsesjon, løyve, konstruksjon og drift av kjernefysiske anlegg. I tillegg regulerer den ansvar, erstatning og forskningsspørsmål ved atomulykker i henhold til internasjonale avtaler.

I tillegg til disse to lovene har forurensningsloven og lov om avfallshåndtering særskilte bestemmelser om radioaktivt materiale. Strålevernet har også utarbeidet en rekke forskrifter vedrørende virksomhet som innbefatter stråling.

Historikk

Opprettelse og det medisinske strålevernet

Tannrøntgenapparater
Bildene fra tannrøntgen brukes gjerne som supplement under tannlegesjekken. Ved vanlig fotografering som på bildet er strålen rettet mot kjeven. Strålefeltene er dermed små og dosene er lave. Strålevernet vurderer at man ikke trenger å bruke blyfrakk ved slik fotografering.
Statens strålevern.
Mammografi
Mammografi er en røntgenundersøkelse for å diagnostisere brystkreft. Strålevernet vurderer at fordelene ved mammografiprogrammet oppveier strålingsrisikoen.
Statens strålevern.

Strålevernet i Norge skriver seg tilbake til en komité oppnevnt av Sosialdepartementet i 1937. Komiteen skulle utrede spørsmålet om en lov om bruk av røntgenstråler og radium, en lov som ble vedtatt året etter. Statens fysiske kontrollaboratorium ble opprettet i 1939 for å holde tilsyn og øke kunnskapen om strålevern, først og fremst blant medisinsk personale. Laboratoriet holdt til ved Rikshospitalet og ble ledet av Nelius Holthe Moxnes. Inkludert bestyreren hadde kontrollaboratoriet tre ansatte de første årene.

Røntgenloven opprettet først og fremst et tilsyn med røntgenstråler og radium til bruk i medisinsk øyemed, men det ble i lovteksten lagt opp til at også andre bruksområder kunne innlemmes i tilsynet.

Kontrollaboratoriets arbeidsoppgaver var i de første årene konsentrert rundt dosimetri og utvikling av røntgenavdelinger ved sykehusene. I tillegg til å måle og kontrollere røntgenapparater og se til at det ble gjort tilstrekkelige beskyttelsestiltak, skulle laboratoriet utvikle målemetoder og fremstille apparater til bestemmelse av strålingens kvalitative og kvantitative egenskaper. De skulle også gi råd til departementet i strålefaglige spørsmål, samt gi undervisning i medisinsk strålefysikk til radiologer og «røntgensøstre» og råd og veiledning til de radiologiske instituttene.

Økte oppgaver

Tsjernobyl-ulykken
Det ødelagte kraftverket etter Tsjernobyl-ulykken i 1986. Bildet viser et helikopter som slipper våt sand ned på ruinen. Etter ulykken spilte Statens institutt for strålehygiene en viktig rolle i å måle og kontrollere det radioaktive nedfallet over Norge.
Tsjernobyl-ulykken
Av .

Etter andre verdenskrig ble strålevernet, tidligere først og fremst et spesialområde innen medisinen, satt inn i en ny og større sammenheng. Utviklingen av atombomben under krigen og utviklingen innenfor kjernekraft gjorde strålevern til en viktig sak både økonomisk og storpolitisk. Samtidig økte bruken av radioaktive isotoper og annet strålefarlig materiale innen medisin, industri og forskning. Den økte eksponeringen førte også gradvis til bedre kunnskaper om farene ved langtidseksponering av radioaktiv stråling.

Samtidig som kjernefysisk energi, kjernefysiske prøvesprengninger og økt strålebruk i industri og forskning ga nye oppgaver for strålevernet, vokste også de medisinske oppgavene. På 1950-tallet var særlig økt kontroll av røntgenapparater hos landets tannleger og veterinærer i fokus.

Fra midten av 1950-tallet økte antall ansatte hos Statens radiologisk-fysiske kontrollaboratorium jevnt. Mens det i 1955 kun var fem ansatte, hadde antallet ved 50-årsjubileet i 1989 økt til 53. Laboratoriet flyttet inn i nye lokaler ved Radiumhospitalet i 1961, og dagens lokaler på Østerås i 1975.

Fra begynnelsen av 1970-årene ble man også mer oppmerksom på hverdagslige strålefarer slik som radon i boliger og potensielle farer forbundet med ikke-ioniserende stråling, i første omgang lasere og mikrobølgestråling.

Etter Tsjernobyl-ulykken i 1986 spilte Statens institutt for strålehygiene en viktig rolle i å måle og kontrollere det radioaktive nedfallet over Norge.

Statens atomtilsyn

Haldenreaktoren
Strålevernet har tilsyn med Norges to reaktorer i Halden og på Kjeller.
Statens strålevern.

Statens atomtilsyn ble opprettet 1. januar 1974 etter at Lov om atomenergivirksomhet hadde blitt vedtatt i 1972. Statens atomtilsyn sorterte fra 1974 under Industridepartementet, men ble ved opprettelsen av Olje- og energidepartementet i 1978 overført dit. Statens atomtilsyn var organisert med et styre og en rekke sakkyndige som skulle bistå styret i spesielle saker.

Statens atomtilsyns hovedoppgave var å gi konsesjon for og føre tilsyn med atomanlegg i Norge. Atomtilsynet fikk i tillegg oppgaver med å utvikle og forberede beredskap mot atomulykker samt koordinere nordisk utviklingsprogram for kjernesikkerhet. I tillegg hadde Statens atomtilsyn ansvaret for overvåkning av norsk spaltbart materiale i henhold til ikkespredningsavtalen.

Hovedformålet med opprettelsen av Statens atomtilsyn var å føre tilsyn og forberede en innføring av kjernekraft som del av den norske energiforsyningen. Utover 1970-tallet vokste imidlertid motstanden mot kjernekraftverk i Norge og planene ble i 1974 lagt på vent. Et uavhengig kjernekraftutvalg ble nedsatt for å vurdere spørsmålet. Da Stortinget behandlet utvalgets rapport i 1979, besluttet de at kraftforsyningen skulle baseres på fortsatt utbygging av vannkraft. Årsakene til at kjernekraften ble lagt til side var blant annet at Three Mile Island-ulykken i 1979 hadde ført til sterkere motstand, potensialet for fortsatt vannkraftutbygging var mer kartlagt, samtidig var det fremtidige energibehovet nedjustert mot det man så for seg på begynnelsen av 1970-tallet. I 1986 fastslo Stortinget at kjernekraft ikke var en aktuell energikilde for Norge. Statens atomtilsyns direkte tilsynsfunksjon var dermed begrenset til de to norske forskningsreaktorene på Kjeller og i Halden.

Sammenslåing og opprettelse av Statens strålevern

I 1992 opprettet Olje og energidepartementet en arbeidsgruppe som skulle vurdere en sammenslåing av Statens institutt for strålehygiene og Statens atomtilsyn.

Gruppen avla sin enstemmige rapport i juni 1992. Rapporten pekte på at Statens atomtilsyn og Statens institutt for strålehygiene i stor grad hadde sammenfattende mål, men med ulike innfallsvinkler. Den pekte også på at det lille miljøet Norge hadde på dette området ville tjene på å ha ett forvaltningsorgan.

Statens institutt for strålehygiene og Statens atomtilsyn ble sammenslått til Statens strålevern fra 1. januar 1993. Det nye tilsynsorganet ble lagt direkte under det daværende Sosialdepartementet (nå Helse- og omsorgsdepartementet).

Etter sammenslåingen fortsatte ekspansjonen av Statens strålevern, og denne ekspansjonen kan tilskrives en del nye oppgaver, blant annet økt samarbeid med Russland i nordområdene og økt fokus på beredskap og sikkerhet i samfunnet. I år 2000 ble det vedtatt en ny strålevernlov som erstattet den gamle røntgenloven fra 1938.

I 2013 kom en kongelig resolusjon om atomberedskap som DSA også forvalter, og som omfatter en rekke organer som skal håndtere kritiske situasjoner. Og i 2018 ble navnet skiftet for å reflektere det utvidede ansvarsområdet og den rollen som direktorat det i flere år i realiteten hadde hatt.

Ledere og direktører

Direktører/bestyrere for Statens fysiske kontrollaboratorium (1937–1954), Statens radiologisk-fysiske laboratorium (1954–1964), Statens institutt for strålehygiene (1964–1992), Statens strålevern (1993–2018) og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet:

  • Nelius Holthe Moxnes (1939–1956)
  • Kristian Koren (1956–1979)
  • John Baarli (1980–1992)
  • Ole Harbitz (1992– 2020)
  • Per Strand (2020- )

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Olje- og energidepartementet. Statens tilsyn med atomsikkerhet og stråling. 1992. Fulltekstversjon hos bokhylla.
  • Statens institutt for strålehygiene. SIS 50 år: 1939-1989. Østerås: Statens Institutt for Strålehygiene, 1989. Fulltekstversjon hos bokhylla.
  • Stensrud, Iver Tangen. «Ioniserende stråling: Strålevern, helsefysikk og strålehygiene, fra røntgenstråler og radium til bomber og reaktorkontroll.» Masteroppgave, NTNU, 2012. Fulltekstversjon i NTNUs database Diva.

Faktaboks

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet
Sektorkode
6100 Statsforvaltningen
Næringskode(r)
84.120 Offentlig administrasjon tilknyttet helsestell, sosial virksomhet, undervisning, kirke, kultur og miljøvern

Kommentarer (2)

skrev Jonas Nikolaisen

Feil navn på direktorat i bildetekst til bilde av direktøren. "Direktoratet for strålevern og atomberedskap" bør endres til "Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet".

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg