Faktaboks

Administrasjonssenter
Leinesfjord
Fylke
Nordland
Innbyggertall
2 591 (2022)
Landareal
964 km²
Høyeste fjell
Helldalisen (1352 moh.)
Innbyggernavn
steigværing
Målform
bokmål

Kommunevåpen

Kart: Steigen kommune i Nordland
Steigen kommune i Nordland fylke.
Kart: Steigen kommune i Nordland
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Steigen

Steigen. Langsteinen på Engeløya, en nesten tre meter høy bautastein fra steinalderen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Steigen er en kommune i Nordland fylke. Kommunen ligger i Salten, ut mot Vestfjorden nord for Bodø, og omfatter landet omkring Nordfolda og sørbredden av Sagfjorden med fjellområdene omkring og øyene utenfor. De største øyene er Engeløya og Lundøya.

Steigen grenser i nordøst til Hamarøy, i sørøst til Sørfold og i Folda i sør til Bodø.

Leinesfjord er administrasjonssenter i Steigen kommune.

Natur og geologi

Det meste av kommunen utgjøres av fastlandet mellom Folda og Sagfjorden. Dette er sterkt oppskåret av fjorder, særlig av Nordfolda med sidegrener i sør. I nord ligger to større øyer, Engeløya (68 kvadratkilometer, med 628 innbyggere ved inngangen til 2021) inkludert Røssøya i sørvest) og Lundøya (27 kvadratkilometer, ubebodd), og ut mot vest myldrer det av holmer og skjær. I de ytre delene er strandflaten til dels meget bred, og 27 prosent av arealet i kommunen ligger lavere enn 60 meter over havet. For øvrig er kommunen berglendt, med mange spisse tinder med et typisk alpint landskap. Kommunens høyeste punkt er Helldalisen (1351 meter over havet), som ligger på grensen mot Sørfold kommune i sør.

Berggrunnen i Steigen er sterkt påvirket av den kaledonske fjellkjedefoldingen (kaledonske orogenese). Halvøya mellom Skotsfjorden og Leinesfjorden og rundt Mørsvikbotn består av magmatiske bergarter som granitt og granodioritt av opprinnelig grunnfjellsalder, men atskillig påvirket i kaledonsk tid. For øvrig består berggrunnen hovedsakelig av kambrosilurbergarter omdannet til glimmerskifer og glimmergneis under den kaledonske fjellkjedefoldingen.

Verneområder

I Steigen kommune ligger i alt seks naturreservat. Størst av disse er Storvatnet naturreservat, som ble opprettet i 2011, og dekker et område på nesten 25 000 dekar. Naturreservatet har som formål ivareta vern av et nærmest urørt naturområde med dets biologiske mangfold.

Brunvær naturreservat og Brennvika naturreservat er områder vest mot havet, og sikrer vern av strandflaten med tilhørende flora og fauna.

Engelvær naturreservat ligger i sjøen vest i kommunen, og består av mer enn 100 mindre øyer, holmer og skjær. Området er et viktig hekkeområde for sjøfugl, og inneholder en mengde sjeldne fuglearter, så som blant annet alkekonge og praktærfugl.

Prestegårdsskogen naturreservat er et mindre område, som ivaretar vern av en av de nordligst, kjente hasselskogene. Tilsvarende er Hopsvasslia naturreservat opprettet for å ivareta vern av løvskog.

Klima

Steigen er en kommune som nyter godt av både innlandsklima og kystklima, ut fra sin plassering, der høye fjell bremser det verste været som kommer fra sjøsiden, og gjør det lunere på østsiden av kommunen.

Middeltemperaturen de siste 100 årene er målt til 5,8 °C ved Grytøya målestasjon. I 1973 ble den høyeste temperaturen målt til 19,6 °C samme sted, og den laveste temperaturen finner man i 1966, da det ble målt –15,5 °C.

Årsnedbøren i kommunen ligger gjennomsnittlig på 1066 millimeter, målt ved målestasjonene Steigen og Grytøy i perioden 1915–1921.

Bosetning

Folketallsutvikling - Steigen

1990 3271
1995 3154
2000 2977
2005 2802
2010 2619
2015 2507
2020 2608
Kilde: SSB

Bosetningen er relativt spredt, og kommunen har ingen tettsteder, men det er en viss konsentrasjon omkring administrasjonssenteret Leinesfjord og grendene Nordfold (Nordfold kirkested), Leines (Leiranger kirkested)–Helnessund, Nordskot og Bogen (Leirvikbogen). I kommunens indre og sørligste deler er det svært liten bosetning.

Siden 1950 har kommunen hatt en jevn nedgang i folketallet, og fra 1950 til 2021 ble folketallet halvert fra 5112 til 2586 innbyggere. I tiårsperioden 2006–2016 gikk folketallet i Steigen ned med gjennomsnittlig 0,13 prosent årlig, mot en vekst på 0,2 prosent årlig i fylket som helhet.

Kart over Steigen kommune
Kart over Steigen kommune
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Næringsliv

Steigen er en typisk primærnæringskommune, og disse næringene sysselsetter i overkant av 20 prosent av arbeidstakerne i kommunen (2020). Jordbruket er viktigst, og Steigen er en av de beste jordbrukskommunene i fylket, med store jordressurser. Jordbruket har et allsidig husdyrhold med hovedvekt på melkeproduksjon og sauehold, og også noe svinehold. I den siste tiårsperioden har det blitt plantet ut cirka 40 000 dekar skog, hovedsakelig gran.

Også fiskerinæringen har betydning, særlig i den sørlige delen av kommunen. Fiskeflåten består hovedsakelig av mindre fartøyer, og båtene hjemmehørende i kommunen ilandførte i 2021 en fangst på 549 tonn til en førstehåndsverdi på i underkant av 7,1 millioner kroner; det aller meste torsk og lignende arter. Bare omtrent halvparten av dette ble ilandført i Steigen. Helnessund er det største fiskeværet i Nord-Salten, med fiskeindustri, notbøteri og slipp. Oppdrettsnæringen (laks) står sterkt med anlegg flere steder i kommunen, og det er et settefiskanlegg i Dypingspollen på sørsiden av Sagfjorden.

Industrien i Steigen er beskjeden og utgjorde i 2020 åtte prosent av arbeidsplassene i kommunen. Inkluderer man bygge- og anleggsvirksomhet, samt kraft- og vannforsyning kommer andelen opp i 17 prosent. Industrien begrenser seg stort sett til bransjer av betydning for fisket som næringsmiddelindustri, tekstilindustri og maskinindustri.

Steigen har liten kraftproduksjon, og i alt er det utbygd fire kraftverk med en samlet maskininstallasjon på 13,0 MW og en midlere årsproduksjon på 40,2 GWh (2021).

Av de bosatte yrkestakerne i Steigen har 16 prosent arbeid i andre kommuner. Halvparten av de som pendler ut fra Steigen jobber i Bodø; resten er fordelt mellom kommunene Salten, Hamarøy og Narvik (2020).

Reiseliv og turisme

Det er friluftsliv og naturbasert reiseliv som trekker turister til Steigen. Her finner man flotte toppturer og sandstrender, og det er flere merkede turløyper i kommunen.

Av aktiviteter finnes havfisketurer, RIB-turer eller besøk på museum.

Samferdsel

Vestfjordseilasen

Start Vestfjordseilasen utenfor Nordskot i Steigen

Vestfjordseilasen
Av /www.nordnorge.com.

Steigen fikk veiforbindelse til landets øvrige veinett i 1990 gjennom Steigtunnelen (fylkesvei 835) fra Tømmernes (i Hamarøy) ved E6. Denne veien går gjennom kommunen helt til Nordfold. Fra Bogen er det bruforbindelse til Engeløya, og lenger sør går det sideveier til alle de viktigste bosetningene i denne delen av kommunen.

Steigen har lokal hurtigbåtrute med forbindelser også til Bodø og Svolvær.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Administrasjonssenteret Leinesfjord har videregående skole (filialklasser under Knut Hamsun videregående skole i Hamarøy).

Steigen hører til Nordland politidistrikt, Salten og Lofoten tingrett og Hålogaland lagmannsrett. Kommunen er med i regionrådet Salten regionråd sammen med Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Meløy, Saltdal og Sørfold.

Steigen kommune svarer til de tre soknene Leiranger, Nordfold og Steigen i Salten prosti, Sør-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Steigen til Salten fogderi i Nordlands amt.

Historikk og kultur

Vollmoen
Kulturlandskapet ved Vollmoen i Steigen. Lagmannsete og kirkested. Steigen gård var i tiden 1223–1797 sete for lagmennene i Nordland. Hvert år ble det holdt lagting her.
Vollmoen
Av .

Kronologi - Steigen

1690

Grytøy gamle handelssted etableres

1837

Steigen kommune opprettes

1978

Engeløybruene åpnes av Kong Olav V

1992

Radio Nord-Salten (Radio Steigen) etableres

1064

Steigen kommune samles innenfor dagens kommunegrenser

Steigen ble opprettet som kommune i 1837 ved innføringen av det lokale selvstyret. Fra kommunen ble Ledingen (senere Leiranger) i 1900 utskilt som egen kommune. Steigen fikk sine nåværende grenser i 1964, da kommunen ble tillagt tidligere Leiranger og Nordfold (med unntak av Mørsvikbotn) kommuner, samt Brennsund-området på nordsiden av Folda fra daværende Kjerringøy og området på sørsiden av Sagfjorden fra Hamarøy.

Steigen er kjent for sine rike fortidsminner. Ved på Engeløya finnes rester etter et ringformet tunanlegg og en gravhaug med rike funn fra romertiden. Et annet ringformet tun med 16–17 hustufter rundt en oval plass er funnet på Vollmoen, som også er på Engeløya. I motsetning til Bø-anlegget er dette relativt godt bevart. Utgravninger viser at her har det vært bosetning i vikingtiden. Under Steigtinden ligger to nausttufter, og også disse er trolig fra vikingtiden. På Hagbartholmen utenfor Steigen kirke er det registrert et gravfelt med nær 20 hauger. På vestsiden av kirken ligger Sigarshaugen, visstnok Nord-Norges største gravhaug. Øst for kirken står en cirka seks meter høy bautastein.

Det er rike fiskemuligheter både i ferskvann og i sjøen. Under andre verdenskrig hadde tyskerne et stort festningsanlegg ved Bø, og her er det nå innredet museum. Det gamle handelsstedet Grøtøy utenfor Nordskot er verneverdig.

Kirker

Steigen kirke er en langkirke i stein, hvor de eldste delene er bygget på 1200–1300-tallet. I kirken er koret fra 1200-tallet, mens kirkeskipet ble bygget på i årene rundt 1870. Den ble restaurert i perioden 1963–1965. Steigen kirke har sitteplass til 400 personer.

I Nordfold ligger Nordfold kirke, som ble innviet i 1976. Kirken er utformet som en langkirke og har sitteplass til 260 personer. Arkitekt var Tor G. Dahlstrøm. Det lå en kirke på samme sted tidligere, men den brant ned i 1975.

Leiranger kirke ligger ved Leines, vest i kommunen. Kirken sto ferdig i 1911 etter at den gamle gikk tapt i brann 5. mai 1909. Kirken er utformet som en langkirke i tre og har kapasitet til 500 personer. Arkitekt var Nils Ryjord.

I tettstedet Sørskot ligger Sørskot kapell. Kapellet ble opprinnelig bygget som skole i 1953, men ble vigslet som kapell i 1977. Trekapellet har kapasitet til 70 personer.

Ved Bogøy ligger Bogen kapell fra 1924. Kapellet er utformet som en langkirke i tre og har sitteplass til 200 personer.

Leinesfjord kapell ble innviet i 1912 og er utformet som en langkirke i tre. Kapellet har kapasitet til 150 personer.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent i 1991) har tre svarte øksehoder i skrå rekke mot en gull bakgrunn. Det gjenspeiler tilknytningen til vikingtiden.

Navnet kommer av gårdsnavnet Steig, av norrønt stíga, ‘å stige opp’, og sikter til Steigbergtinden, som reiser seg bratt opp nord for gården.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Fygle, Svein: Steigen bygdebok, 1980–1991, tre bind
  • Pedersen, Jarl-Arne: Steigen : en vandring gjennom tusenårig historie-, 2008, isbn 978-82-997831-0-1

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg