Sydpolen

De første faktiske forsøkene på å nå Sydpolen fant sted tidlig på 1900-tallet. Discovery-ekspedisjonen (1901–1904) under ledelse av den britiske marineoffiseren Robert Falcon Scott var den første som aktivt forsøkte å finne en rute fra kysten inn til Sydpolen. Med på denne ekspedisjonen var Ernest Shackleton, som senere kom tilbake til Antarktis som leder for Nimrod-ekspedisjonen (1907–1909), der han og tre andre ekspedisjonsmedlemmer gjorde et nytt forsøk på å nå polpunktet. Shackleton og hans menn ble tvunget til å snu da de var bare 180 kilometer fra målet, på 88° 23' grader sørlig bredde.

Den første som nådde helt frem til Sydpolen var Roald Amundsen. Han og fire andre medlemmer av Amundsens antarktisekspedisjon nådde sydpolpunktet 14. desember 1911, fem uker før Robert F. Scott, som på nytt hadde forsøkt seg på å nå Sydpolen etter å ha feilet under Discovery-ekspedisjonen noen år tidligere. Ferden mot Sydpolen ble et kappløp mellom disse to.

20. oktober 1911 forlot Roald Amundsen ekspedisjonsbasen Framheim sammen Olav Bjaaland, Helmer Hanssen, Sverre Hassel og Oscar Wisting. De satte kurs for Sydpolen på ski og med hundespann. Etter å ha nådd polpunktet 14. desember 1911, kom den norske ekspedisjonen tilbake til Framheim 26. januar 1912, etter å ha tilbakelagt 2600 kilometer på 99 dager.

Scotts ekspedisjon startet fra sin base 1. november 1911. Ekspedisjonen, som bestod av til sammen 17 mann, la av gårde med motorsleder, ponnier og hunder. Det siste stykket inn til polpunktet gikk Scott til fots sammen med Edward A. Wilson, Edgar Evans, Lawrence Oates og Henry R. Bowers. Disse fem nådde Sydpolen 17. januar 1912, der de fant Amundsens telt og inne i det et skrin som inneholdt et brev med følgende hilsen til Scott: «Kjære kaptein Scott. Siden De trolig er den første som besøker dette området etter oss, ber jeg Dem vennligst om å få videresendt dette brevet til Kong Haakon VII. Hvis De kan benytte Dem av noen av de gjenstander som ligger igjen i teltet, så nøl ikke med det. Beste hilsener, og ønske om at De kommer trygt tilbake. Deres hengivne, Roald Amundsen.» Etter en strabasiøs tur tilbake, der de manglet både mat og brensel, og hvor de ble rammet av skjørbuk, forfrysninger og koldbrann, slo Scott og hans følge opp teltet for siste gang 21. mars 1912. Her døde de alle sammen. De ble funnet og deretter begravd av en unnsetningsekspedisjon våren etter.

Teltet som Amundsen lot stå igjen på Sydpolen er i dag fredet som kulturminne nummer 80 på listen over historiske steder og minnesmerker under Antarktistraktaten.

Amundsens sydpolsbragd hadde stor betydning for nasjonsbyggingen i Norge, som hadde vunnet sin selvstendighet kun få år tidligere ved unionsoppløsningen i 1905. De vitenskapelige resultatene fra både Amundsens og Scotts ekspedisjoner var betydelige. Amundsens teknikk og fremgangsmåte dannet skole for etterfølgende polarforskere.

Etter det store kappløpet mellom Roald Amundsen og Robert F. Scott var det langt mellom sydpolsekspedisjonene. En milepæl ble nådd 29. november 1929, da den amerikanske admiralen Richard Byrd, sammen tre andre ekspedisjonsmedlemmer, gjennomførte den første flyvningen over Sydpolen. En annen viktig milepæl ble nådd da den første vellykkede krysningen av Antarktis over Sydpolen ble gjennomført under Det internasjonale geofysiske år (1957–1958), under ledelse av den britiske geologen Vivian Ernest Fuchs, og med den newzealandske Edmund Hillary som leder av støttegruppen.

Det var også i forbindelse med Det internasjonale geofysiske år at USA i 1956 etablerte en forskningsstasjon på Sydpolen. Stasjonen fikk navnet Amundsen–Scott-basen. Den opprinnelige stasjonen ble erstattet av en ny stasjon i 1975, som i sin tur ble erstattet av enda en ny i 2003. Amundsen-Scott-basen er en overvintringsstasjon med plass for opptil 50 overvintrende og med en sommerbesetning på opptil 150 personer. På stasjonen gjennomføres det primært atmosfærisk og meteorologisk forskning, men også astronomisk og astrofysisk forskning knyttet til glasiologi, geofysikk, seismologi, klimasystem og biologi.

Sydpolen er i dag også et yndet mål for skiekspedisjoner og turistgrupper, og det er per i dag (2020) cirka 300 turister som er innom Sydpolen hver sydsommersesong.

Hele området rundt Sydpolen har siden 2007 vært avsatt som et spesielt forvaltningsområde etter bestemmelser i Protokoll om miljøvern til Antarktistraktaten. Området har fått en slik status for å legge til rette for god koordinering av aktivitet og samtidig hindre negativ påvirkning av pågående forskningsaktivitet og miljøet.

Magnetiske sydpol, se geomagnetiske poler og jordmagnetisme (se også misvisning).

• Antarktis
• Ekspedisjoner i Antarktis

• Norsk Polarinstitutt
• Ressursside om Sydpolen
• Antarctic Specially Managed Area No. 5: Amundsen-Scott South Pole Station, South Pole