Faktaboks

Administrasjonssenter
Sørreisa (Straumen)
Fylke
Troms
Innbyggertall
3 414 (2022)
Landareal
347 km²
Høyeste fjell
Hjerttinden, Basečohkka (1381 moh.) på grensa til Salangen
Innbyggernavn
sørreisværing
Målform
nøytral
Kommunenummer
5526 (tidligere 5419 og 1925)

Kommunevåpen

Kart: Sørreisa kommune i Troms
Sørreisa kommune i Troms fylke.
Kart: Sørreisa kommune i Troms
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Sørreisa

Sørreisa. Utsikt fra Reisvannet ved administrasjonssenteret Sørreisa, mot Hjerttind. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Sørreisa er en kommune i Troms fylke, som omkranser Reisafjorden, den innerste armen av Solbergfjorden mellom Senja og fastlandet, og Reisvatnet innenfor. I tillegg Skøelvdalen (se Skøelva) og Rabbåsdalen med dal- og fjellstrøkene omkring i sør. I øst omfatter Sørreisa det meste av Andsvatnet som har avløp via Andselva østover til Målselva.

Sørreisa grenser til Senja kommune i Solbergfjorden i nordvest og på fastlandet i nord. Kommunen grenser for øvrig til Målselv i nordøst, Bardu i sørøst, Salangen i sør og Dyrøy i sørvest.

Det er tettstedet Sørreisa som er administrasjonssenter i kommunen.

Natur og geologi

Sørreisa har et mangfold innen natur og friluftslivsmuligheter. Kommunen har både kyst- og innlandsnatur, sandstrender og båthavner, og fjell som rager mer enn 1000 meter over havet. Høyeste fjell er Hjerttinden med sine 1381 meter over havet, som man finner på grensen til Salangen og Bardu i sørøst.

Berggrunnen i kommunene hører i sin helhet til den kaledonske fjellkjeden (kaledonske orogenese) og består hovedsakelig av glimmerskifer fra silur med adskillige innslag av sterkt omdannet kalkstein i form av marmor og dolomitt. Nord for Andsvatnet opptrer sandstein og lignende bergarter.

Det er gjort noen malmfunn i kommunen, for det meste av jernmalm i fjellet Børingstinden på grensen til Dyrøy, men ingen av disse har vært i drift.

Verneområder

Til tross for flotte natur- og friluftsområder, så er det ikke etablert noen naturvernområder i kommunen.

Klima

Med sin plassering midt mellom fjell og sjø, finner man både innlandsklima og kystklima i kommunen. Det er ingen egen meteorologisk målestasjon i kommunen, men nærmeste finner man ved Bardufoss lufthavn i nabokommunen.

Området er relativt tørt værmessig. Gjennomsnittlig årsnedbør registrert i nabokommunen Bardu fra 1947 til i dag ligger på 792 millimeter. Middeltemperaturen i området ligger på 1,2 grader celsius.

Høyeste registrerte temperatur i området etter andre verdenskrig ble målt i 2018, da gradestokken på Bardufoss lufthavn viste 33,5 grader celsius. Laveste temperatur i samme periode ble registrert i 1978, da kvikksølvet krøp ned til 38,1 kuldegrader.

Bosetning

Bebyggelsen er særlig konsentrert til området rundt Reisafjorden, og spesielt knyttet til de indre delene med kommunesenteret Sørreisa (Straumen), som er kommunens eneste tettsted. Kommunesenteret hadde 1245 innbyggere i 2022. Tett bosetning er det også rundt Reisvatnet, likeledes i nedre del av Skøelvdalen i sørvest.

Andelen av befolkningen i Sørreisa bosatt i tettsteder utgjør 36,7 prosent, mot 73,7 prosent i fylket som helhet (i 2022 var Troms fylke og Finnmark fylke fremdeles sammenslått).

Folkemengden i Sørreisa viste stort sett økning fra slutten av andre verdenskrig frem til første halvdel av 1980-tallet, og folketallet lå for eksempel 28 prosent høyere i 1983 (da det var høyest med 3526 innbyggere) enn ved folketellingen i 1946 (2751 innbyggere etter dagens kommunegrenser). Senere viste folketallet stagnasjon eller svak nedgang frem til begynnelsen av 2000–tallet da det igjen viste en viss vekst. I tiårsperioden fra 2012 til 2022 økte Sørreisas folketall med gjennomsnittlig 0,1 prosent årlig mot gjennomsnittlig 0,4 prosent årlig i det sammenslåtte fylket som helhet.

Kart over Sørreisa kommune
Kart over Sørreisa kommune
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Næringsliv

Forsvaret er en betydelig arbeidsgiver i kommunen

I alt fire prosent av Sørreisa arbeidsplasser er i primærnæringene (2021). Jordbruket i kommunen er basert på husdyrhold, særlig storfe og sau, og nesten hele jordbruksarealet brukes til gressproduksjon. Skogavvirkningen i kommunen er relativt beskjeden og består av både gran, furu og løvtrær. Fiskeflåten hjemmehørende i kommunen ilandførte i 2015 fangster til en førstehåndsverdi på vel tre millioner kroner; alt ilandført utenfor kommunen.

Industrien utgjør i underkant av åtte prosent av kommunens arbeidsplasser (2021). Inkluderer man bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon kommer andelen opp i 21 prosent. Industrien domineres av trevare- og trelastindustrien der de fleste av industriens ansatte er tilknyttet, gjennom blant annet en sponplate- og en ferdighusfabrikk. De to andre viktigste industribransjene er verksted- og næringsmiddelindustri.

Forsvaret er en betydelig arbeidsgiver i Sørreisa, særlig gjennom Luftforsvarets stasjon og Hærens intendantur med verksted og sentralvaskeri. Mer enn halvparten av kommunens arbeidsplasser finner man i offentlig administrasjon, forsvar og helse- og undervisningsvesen.

Av de yrkesaktive som er bosatte i Sørreisa har 55 prosent arbeid utenfor kommunen (2022). De fleste av disse jobber i Senja, mens man ut over dette også finner en mindre andel i Målselv, Bardu, Tromsø og i de to nærliggende kommunene i sørvest, Dyrøy og Salangen.

Kommunen har ikke egne lokalmedier, men området dekkes av NRK og regionavisa Nordlys.

Det er ett utbygget vannkraftverk i kommunen; Bjørgelva Kraftverk. Dette har en maksimal utnyttelse på 2,4 MW, og en årlig produksjon på 7,5 GWh. Kraftverket i Bjørgelva ble satt i drift i 2020, og utnytter et fall på 232,3 meter i Bjørgelva.

Reiseliv og turisme

Folketallsutvikling - Sørreisa

1990 3438
1995 3473
2000 3294
2005 3330
2010 3366
2015 3451
2020 3464
Kilde: SSB

Det er hovedsakelig friluftsliv og naturbasert reiseliv som trekker turister til kommunen.

Samferdsel

Kommunen har god forbindelse til E6 via fylkesvei 86 til Andselv, hvor også Bardufoss lufthavn ligger. Fylkesvei 86 gir kommunen god forbindelse med Finnsnes (kystruteanløp) og Senja. Sørover fra kommunesenteret fører fylkesvei 84 via Skøelva, Bjørkebakkdalen i Dyrøy og Sjøvegan i Salangen til E6 ved Fossbakken i Lavangen.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Sørreisa hører til Troms politidistrikt, Nord-Troms og Senja tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Midt-Troms regionråd sammen med Bardu, Dyrøy, Målselv og Senja.

Sørreisa kommune tilsvarer soknet Sørreisa i Senja prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Sørreisa til Senjen og Tromsø fogderi i Tromsø amt.

Delområder og grunnkretser i Sørreisa

For statistiske formål er Sørreisa kommune (per 2016) inndelt i to delområder med til sammen 14 grunnkretser:

  • Sørreisa-sør: Gumpedal, Øvre Bakkejord, Skøelvdal, Smørsgård, Nedre Bakkejord, Sørstraumen
  • Sørreisa-nord: Storlia/Rabbås, Nordstraumen, Gottesjord, Djupvåg, Grunnreisa/Hemmingsjord, Reinelv, Andsvatn, Finnset

Historikk og kultur

Kramvigbrygga
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Kronologi - Sørreisa

1886

Sørreisa kommune etableres 1. september 1886

1887

Kramvigbrygga åpnes som landhandel

1962

Luftforsvarets stasjon Sørreisa settes i drift

1966

Skøelv kapell innvies

1973

Straumen kapell innvies

1992

Tømmervik kirke innvies

2020

Bjørgelva kraftverk settes i drift

Sørreisa ble opprettet som kommune i 1886 ved utskilling fra Tranøy. Ved etablering utgjorde kommunen 374 kvadratkilometer og hadde 1361 innbyggere. Sine nåværende grenser fikk kommunen i 1964 da Russevågområdet på sørøstspissen av Senja med 129 innbyggere ble overført til Lenvik.

I tettstedet Sørreisa finner man Kramvigbrygga, som er en del av Midt-Troms museum. Kramvigbrygga er en tidligere landhandel som ble oppført i 1887, og hvor man drev handelsvirksomhet fram til 1975.

Kirker

Sørreisa gamle kirke, som lå i Tømmervika nord for kommunesenteret, var en åttekantet trekirke fra 1844 som brant ned i 1987. Ny kirke i samme stil ble gjenoppbygget på samme sted i 1992, nå under navnet Tømmervik kirke. Den nye kirken er utformet i stål og tre, og med sitteplass til 300 personer.

I kommunesenteret ligger Straumen kapell, en rektangelformet arbeidskirke i teglstein og tre fra 1973. Kapellet har sitteplass til 170 personer.

Ved Skøelv finner man Skøelv kapell fra 1966. Kapellet er bygget som en langkirke i tre, og har sitteplass for 150 personer.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet, godkjent i 1984, har tre seksoddede gullstjerner, to over én, mot en rød bakgrunn. Det henspiller på Sørreisas eldste segl.

Navnet Sørreisa er et elvenavn, Reisa, trolig av norrønt rísa, ‘stige‘, ’elv som stiger raskt’. Elvenavnet er gått over til fjorden, Reisafjorden, og i sin tur til navnet på bygda/kommunen.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Bygdebok for Dyrøy, Sørreisa og Tranøy, 1977–
  • Hanssen, Svein: Sørreisa bygdebok: gård og slekt, 1994, tre bind, isbn 82-993257-3-0

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg