Tom Egeland

Egeland vokste opp i Groruddalen i Oslo, hvor foreldrene drev tobakksforretning og manufaktur. Han tok videregående skole på Oslo katedralskole (1975–1979) og hadde i denne perioden også et utvekslingsopphold i Salt Lake City.

Tom Egeland har vært journalist i ukemagasinet Vi Menn (1979–1983). Han var i avisen Aftenposten (1983–1992), først som reporter og siden som vaktsjef og nattredaktør. I 1992 begynte han i det nyoppstartede TV 2. TV-kanalen hadde hovedkontor i Bergen, og Egeland jobbet som redaksjonssjef i nyhetsavdelingen i Oslo i 1992–2000 og var nyhetssjef samme sted i 2000–2006. Siden da har han vært fulltidsforfatter og bokanmelder i VG.

Egeland debuterte med Stien mot fortiden i 1988, en grøsserroman om et par fra det 20. århundret som fanges i vikingtiden. Debuten ble fulgt av nok en grøsser, Skyggelandet (1993), og kriminalromanen Trollspeilet (1997).

Egeland fikk sitt gjennombrudd med Sirkelens ende (2001). Denne boken er «gåtekrim» av godt merke, og den bygger på mange og kjente konspirasjonsteorier om Jesu liv og virke etter at han ikke døde på korset. Hovedpersonen er arkeologen Bjørn Beltø som har albinisme og absolutt ikke er en tradisjonell helt. Han kommer over et relikvieskrin av gull og et 2000 år gammelt manuskript.

Sirkelens ende fikk mye oppmerksomhet internasjonalt etter at Dan Brown ga ut Da Vinci-koden i 2003, altså to år etter. Siden bøkene deler mange likhetstrekk, var det flere som mente Brown hadde plagiert Egeland. Sirkelens ende hadde da enda ikke utkommet på engelsk, og Egeland avviste at det måtte handle om plagiat. Medieoppmerksomheten var svært positivt for salget av Sirkelens ende, som nå ble Egelands internasjonale gjennombrudd.

Videre har han gitt ut de populære spenningsbøkene Åndebrettet (2004) og Ulvenatten (2005, filmatisert i 2008). Antihelten fra Sirkelens ende, arkeologen Bjørn Beltø, står overfor et 3500 år gammelt mysterium i den spennende fabelen Paktens voktere (2007). Bjørn Beltø er også hovedperson i flere eventyrlige beretninger der utfordringene og farene ofte er knyttet til fortidige eller mytiske hendelser eller dokumenter. Det gjelder Lucifers evangelium (2009) og Nostradamus' Testamente (2012).

Egeland fikk Rivertonprisen for 2009 for Lucifers evangelium. I denne spenningsromanen utløser funnet av et 4500 år gammelt manuskript både kidnapping og drap i vår egen tid, og dette kunne gjort krav på en helt av annen støpning enn Beltø. Men noe av fascinasjonen er nettopp knyttet til at en tilsynelatende svak og hjelpeløs person under stor fare kan løse kompliserte religiøse og historiske mysterier. I Den 13. disippel (2014) er Bjørn Beltø igjen ute i den store verden på oppdrag for å avsløre eller forstå mysterier ingen har kommet til bunns i. Egeland befester med denne boken sin suverene stilling innen en variant av thrilleren, der religion og mystikk og farlige hemmeligheter er faste bestanddeler.

Djevelmasken (2016), hvor Beltø etterforsker tre drap med mange hundre års mellomrom, er en ny «mysteriekrim» av godt merke. Det samme er Lasaruseffekten (2017), hvor Bjørn Beltø jakter på et eldgammelt og mystisk manuskript kalt «De dødes bok». Beltø arbeider videre med store mysterier knyttet til funnet av Jesu tornekrone og en gammel tekstsamling, og under farlige omstendigheter må han oppklare drap og finne gjenstandene som er blitt borte. Det skjer i den omfangsrike romanen Codex (2018). I Sølvmyntene (2021) får Beltø i oppdrag å finne et forsvunnet brev skrevet av Pontius Pilatus, og jakten på hva fortiden egentlig skjuler, er både medrivende og spennende. Beltøs evne til å løse mysterier er enestående, og forfatterens evne til å skape mystifikasjon er helt på høyden.

I 2022 kom Metusalem-prosjektet ut. Det er den tiende boken med Bjørn Beltø i hovedrollen. Under utgravingen av en gård fra vikingtiden kommer Beltø på sporet av det som kan være kjempene fra fordums tid, og som levde før syndfloden. Gammel mytologi og norrøn gudelære blandes i en spennende og medrivende jakt som fører arkeologen og den ufrivillige helten Beltø over havet til en vikinggrav i USA.

Fedrenes løgner (2010) er en handlingsmettet familiekrønike der Egeland tar i bruk flere av populærlitteraturens sjangrer. I 2013 kom Katakombens hemmelighet, en spenningsroman for ungdom, som ble belønnet med Arks barnebokpris etter en kåring der flere tusen ungdommer stemte boken fram.

I 2019 ga Egeland ut Falken, som må betraktes som en ren spenningsroman eller thriller, av samme slag som han skrev flere av tidlig i sin karriere. Her handler det om at en trikk blir kapret midt i Oslo sentrum. Kaprerne beholder ti gisler ombord i trikken, samtidig som en ung pike blir bortført. Så kjører trikken omkring før den til slutt stanser, uten at politiet våger å gripe inn. Gisseldramaet blir beskrevet via personene på trikken, journalister i arbeid og via et politisk spill på høyeste nivå i Norge. Forbindelser tilbake til krigen på Balkan er med på å skape både frykt og spenning underveis i beretningen.

Kongen (2020) er også en spenningsroman av godt merke. Her handler det om at en finansmann får både kone og datter kidnappet, og etterforskerparet Siri Schau og Richard Skøyen må grave dypt og på mange steder for å komme kidnapperne på sporet. Parallellen til en virkelig hendelse i Norge er påfallende, men Egeland begynte sitt skriveprosjekt før «virkeligheten» innhentet ham.

Flere av bøkene er trykt i store opplag og er oversatt til over tjue språk.

Tom Egeland var president i Rivertonklubben fra 2015 til 2019.

• Rivertonprisen for Lucifers evangelium (2009)
• Arks barnebokpris for Katakombens hemmelighet (2013)
• Mads Wiel Nygaards legat for sitt samlede forfatterskap (2013)
• Riksmålsprisen for Djevelmasken (2016)

• Rivertonprisen for Lucifers evangelium (2009)

• kriminallitteratur
• Rivertonklubben

• Tom Egelands hjemmeside
• Aschehougs forfatterside om Tom Egeland