Tower Bridge

Broen har en total lengde på cirka 240 meter, og mellom tårnene er et tosidig klaffespenn på 76,2 meter. Tårnene er cirka 60 meter over vannivået. Mellom tårnene er det en innglassert gangvei som er tilgjengelig for besøkende. Tidligere var gangveien åpen for alle, men den ble stengt for offentligheten i 1910.

Opprinnelig var det den gamle London Bridge som var hovedveien over Themsen. Men etter som London vokste, ble det behov for flere fartsårer over elven for å frakte mennesker og varer mellom de ulike bydelene.

For å utrede behovet for en ny bro ble det i august 1882 gjennomført en detaljert overvåkning av den gamle London Bridge over en periode på to døgn. I overvåkingsperioden var det hele 22 242 kjøretøy som krysset broen, og 110 525 mennesker som krysset broen til fots. Til sammenligning tilsvarte dette halve befolkningen i Edinburgh på den tiden.

Området som dagens bro står på, var på 1800-tallet dominert av brygger og store lagerbygninger, og derfor ble to ulike plasseringer vurdert for Tower Bridge. Det ene alternativet var å plassere broen like øst for Tower of London, og det andre alternativet rett vest for Horselydown Stairs.

Det var ikke umiddelbart opplagt at en bro var den beste løsningen, og flere alternativer ble vurdert. Dette inkluderte ulike tunnelprosjekter, i tillegg til forskjellige typer brokonstruksjoner. Et viktig hensyn i beslutningsprosessen var å sikre at skipstrafikken på Themsen ikke skulle bli hindret, noe som var avgjørende for å bestemme hvilken type konstruksjon som skulle forbinde de to bydelene sammen.

Den engelske byarkitekten Horace Jones (1819–1887), i samarbeid med ingeniøren John Wolfe Barry (1836–1919), fikk arbeidet med å designe og konstruere broen. Arbeidet startet i 1886 og tok åtte år å fullføre.

Rammeverket til broen består av 11 000 tonn med stål. Broen er i hovedsak kledd i britisk granitt fra Cornwall, og med noe stein fra Portland. Den er reist i nygotisk viktoriansk stil, og tvillingtårnene har fire hjørnetårn med mindre gavler med vinduer på alle fire sidene. På øst- og vestsiden av tårnene er det en liten balkong på hver side. Hele konstruksjonen er rik på ornamentikk og dekor.

30. juni 1894 ble broen åpnet av prinsen og prinsessen av Wales, og det ble holdt en stor markering.

Broen er konstruert med et stort klaffespenn som kan åpnes for å slippe skip gjennom. Det tar omtrent et minutt å reise de to klaffene til en maksimal løftevinkel på 86 grader. Fotgjengere skulle fortsatt kunne krysse elven gjennom den innglasserte gangveien mellom de to store tvillingtårnene. I 1910 ble det bestemt at denne gangveien måtte stenges ettersom den ble lite brukt. I 1982 åpnet gangveien igjen som en del av utstillingen tilgjengelig for turister.

Hydraulikkpumpene som heiser de to klaffene i broen, var opprinnelig drevet av dampmotorer, men i 1976 ble disse byttet ut med elektroniske motorer. I dag kan de opprinnelige dampmotorene ses som en del av turistutstillingen ved Tower Bridge.

I 2008 gjennomgikk broen en fire år lang restaurering.

• London
• bro
• England
• Storbritannia
• nygotikk
• historisme
• Arkitektur i Storbritannia