Faktaboks

Tycho Brahe
Tyge Brahe
Født
14. desember 1546, Knudstrup, Skåne, Danmark (i dag Knutstorp, Sverige)
Død
24. oktober 1601, Praha, Det østerrikske keiserriket (nå i Tsjekkia)
Tycho Brahe. Maleri fra 1800-tallet.
.
Tycho Brahe
Samtidig portrett av Tycho Brahe. Malt av ukjent kunstner. Portrettet stammer fra Skokloster slott i Uppsala, Sverige.
Av .
Stjerneborg

Tegning av Stjerneborg fra Tycho Brahes Astronomiæ instauratæ mechanica (1598).

Av .
Lisens: CC BY NC ND 3.0
Uranienborg.

Tycho Brahes slott og observatorium Uranienborg på øya Ven i Sverige, omkring 1580.

Uranienborg.
Av /Store norske leksikon.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Tycho Brahe var en dansk astronom av adelsslekt, kjent for sine grundige observasjoner av stjernene og planetene.

Biografi

Oppvekst og utdanning

Da Brahe var tolv år gammel ble han sendt til Københavns Universitet for å studere retorikk og filosofi. En solformørkelse 24. august 1560 vekket hans interesse for astronomi. Da hans pleiefar og onkel, Jørgen Brahe, innskrev ham ved universitetet i Leipzig i 1562 for at han skulle studere jus, brukte han i stedet det meste av sin tid på astronomi.

I 1566, mens han bodde i Rostock, mistet Brahe en bit av nesen i en duell, og brukte resten av livet en neseprotese.

Astrologi og alkymi

Brahe ble tidlig berømt, sannsynligvis fordi han i likhet med de fleste astronomer på den tiden var tilhenger av astrologi og gjorde et par forutsigelser som tilfeldigvis slo til.

Frem til 1570 oppholdt Brahe seg stort sett i utlandet, særlig i Tyskland. I Augsburg begynte han å sysselsette seg med alkymi.

Kong Frederik 2 som beskytter

Brahe planla å slå seg ned i utlandet. Han så ingen muligheter for å skaffe seg midler til å bygge observatorium og instrumenter. Flytteplanen ble ikke satt ut i livet, idet kong Frederik 2 ble hans beskytter. I 1574 holdt Brahe forelesninger om astronomi ved Københavns Universitet etter anmodning fra kongen. Fra 1576 fikk Brahe fast understøttelse, øya Ven for livstid, og senere store pengegaver. På Ven bygde Brahe Uranienborg slott som inneholdt et observatorium. Senere bygde han observatoriet Stjerneborg, som er forløperen til de store moderne observatoriene. I observatoriet sitt var han omgitt av en stor stab assistenter.

Gradvis tap av arbeid

Da kong Frederik 2 døde i 1588, betydde ikke det noe umiddelbart vendepunkt i Brahes liv. Men Christian 4s regjeringstiltredelse samme år forandret forholdene totalt. De nye riksrådsmedlemmene var motstandere av Brahe. Gradvis ble inntektene hans inndratt, han måtte oppgi å bli på Ven, og flyttet til København. Der fikk han forbud mot å utføre vitenskapelige arbeider.

Flyttet fra Danmark

Brahe forlot Danmark 1. juni 1597. Han oppholdt seg først i Rostock, og senere oppholdt han seg hos grev Rantzau i Wandsbek nær Hamburg. I 1599 fant han en ny velgjører i keiser Rudolf 2 i Praha og ble hans personlige astronom. Brahes instrumenter ble hentet fra Ven og han fikk en rekke dyktige assistenter, blant andre Johannes Kepler. Men Brahe døde plutselig kort tid etter. Han ble gravlagt i Týnkirken i Praha.

Vitenskapelig arbeid

Nye instrumenter og observasjoner

Brahe bygde instrumenter som overgikk alt som var bygget tidligere, blant annet en stor sekstant. Hans observasjoner var de mest nøyaktige som ble gjort før kikkerten og teleskopet ble oppfunnet, og vakte stor oppsikt både innenlands og utenlands. Han utarbeidet en stor stjernekatalog og utførte observasjoner av planetene. Disse observasjonene satte senere Kepler i stand til å finne lovene for deres bevegelse, kalt Keplers lover.

Nova

I 1572 oppdaget Brahe en ny stjerne, eller nova, i stjernebildet Kassiopeia som strålte klarere enn noen annen. Han beskrev observasjonen i verket De nova stella (1573). Novaen har fått navnet Tycho Brahes nova. Han utførte svært nøyaktige observasjoner av novaen og viste at den befant seg i meget stor avstand. Han påpekte i 1577 at dette også var tilfelle for kometer, og at kometer dermed ikke var atmosfæriske fenomener som man tidligere hadde trodd.

Månen

Brahe ga viktige bidrag til kunnskapen om Månen. Han oppdaget to ujevnheter i Månens bevegelse: variasjon og ligning. Han foretok også viktige undersøkelser av refraksjonen i jordatmosfæren, og påviste forandring i helningen til ekliptikken.

Det tychoniske system

Brahe ville av forskjellige grunner ikke godta det kopernikanske verdenssystem. Han konstruerte i stedet et «hybridsystem» – det tychoniske system – som var halvt geosentrisk, halvt heliosentrisk. I dette system beveger planetene seg rundt Solen, mens denne beveger seg rundt Jorden. Brahes hovedverk Astronomiae Instauratae Progymnasmata, hvor han blant annet beskrev dette verdenssystemet, utkom året etter hans død.

Arbeid og korrespondanse

Tycho Brahes vitenskapelige arbeider og korrespondanse er samlet og utgitt av Johan L. E. Dreyer: Tychonis Brahe dani opera omnia (I–XV, 1913–1929).

Planetariet i København er oppkalt etter Brahe.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Arkiv for Dansk Litteratur
  • Christianson, John Robert: Tycho Brahe: renæssancen på Hven, revidert dansk udgave, 2008, ISBN 978-87-571-2564-1
  • Dreyer, Johan L. E.: Tycho Brahe: A Picture of Scientific Life and Work in the Sixteenth Century, 1890
  • Norlind, Wilhelm: Tycho Brahe: en levnadsteckning [...], 1970
  • Wittendorff, Alex: Tyge Brahe, 1994, ISBN 87-12-02272-1

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg