Den usbekiske sovjetrepublikken ble opprettet i 1924 og kom svært godt ut av grensedragningene. Selv om Tadsjikistan i sør ble utskilt fra Usbekistan som en egen unionsrepublikk i 1929, ble viktige tadsjikiske kultursentra som Bukhara og Samarkand liggende i den usbekiske republikken. I 1936 ble Karakalpakia ved bredden av Aralsjøen overført fra russisk til usbekisk jurisdiksjon og gjort til en autonom republikk i den usbekiske sovjetrepublikk.
Usbekistan var den eneste sovjetrepublikken i Sentral-Asia som hadde store fruktbare områder, især i Ferganadalen i øst, der det var stor produksjon av blant annet sitrusfrukter. Fra midten av 1930-årene ble imidlertid jordbruket i republikken i stigende grad lagt om til bomullsproduksjon for å gjøre Sovjetunionen uavhengig av bomullsimport. Den ensidige bomullsdyrkingen ble drevet med omfattende bruk av ugressmidler, noe som har skadet økologien i området. Den krevde også omfattende irrigasjon som tappet elvene for vann og bidrog til en akselererende uttørring av Aralsjøen.
I 1920-årene ble Usbekistan styrt av nasjonalbolsjeviker som på den ene side sovjetiserte republikken, på den annen side sikret at den beholdt et klart etnisk usbekisk preg. Josef Stalin fordømte disse lederne som høyreavvikere, og to av republikkens fremste politikere, Faizullah Khodjaev og Akmal Ikramov, ble dømt til døden under den tredje Moskvaprosessen i 1938.
De neste generasjonene usbekiske ledere utfordret ikke Moskva åpenlyst, men klarte likevel å sikre etniske usbekere større makt i sin egen republikk enn det som var vanlig i regionen. Med sin høye befolkningsvekst gikk Usbekistan i 1970-årene forbi Kasakhstan som den mest folkerike republikken i Sentral-Asia. Som et uttrykk for republikkens stigende betydning i Sovjetunionen ble Usbekistans mangeårige partisjef Sjaraf Rasjidov i 1966 valgt inn som kandidatmedlem til Politbyrået.
Jurij Andropovs antikorrupsjonskampanje i 1980-årene avdekket et omfattende korrupsjonsnettverk i Usbekistan med forgreninger til Moskva. Flere usbekiske ledere ble dømt til lange fengselsstraffer. I Usbekistan var det en utbredt oppfatning at usbekerne ble gjort til syndebukker for forhold som var vanlige i alle republikkene.
Utrenskningene etterlot et politisk tomrom i republikken som ble fylt med nye folk, blant annet av Islam Karimov, partisekretær fra 1989, og president fra 1990.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.