Vågå kirke

Vågå kirke er bygget av bindingsverk der det i veggene inngår deler fra en tidligere stavkirke i området. Kirkeklokkene er plassert i den laftete støpulen.

Vågå kirke
Av /Arfo forlag.

Vågå kirke ligger i tettstedet Vågåmo i Vågå kommune i Innlandet, og er en vanlig sognekirke. Den ble oppført på 1100-tallet som en enskipet stavkirke, og den rikt dekorerte vest- og sørportalen er bevart.

Fra stavkirke til korskirke

Den opprinnelige stavkirken ble ombygd til korskirke i bindingsverk av Werner Olsen i 1625–1630. Den fikk laftet sakristi og klokkestøpul noe senere. Ifølge regnskapet for 1626–27 hadde han arbeidet med kirken i to år, og spiret var kommet på plass. Kirken kan ha blitt innviet kort tid etter.

Etter reformasjonen ble Vågå hovedkirke i området. Av det rike inventaret kan nevnes middelaldersk døpefont og krusifiks, prekestol i renessansestil fra 1625–1630 og altertavle av Johannes Larsen Skraastad fra 1674, begge malt i 1677 av Peder Jonsen.

Utforming

Vågå kirke

Den rikt dekorerte prekestolen ble bekostet i 1633. På sidene er det bibelske motiver. Prekestolen ble malt i 1677. Nedenfor skimtes døpefonten fra 1150-1200.

Vågå kirke
Av /Arfo forlag.
Vågå kirke

Altertavlen fra 1675 er dekorert etter et vanlig skjema med nattverden, korsfestelsen og den tronende Kristus. Den ble malt i 1677. I 1758 fikk altertavlen ny omramning skåret av den lokale treskjæreren Østen Kjørn.

Vågå kirke
Av /Arfo forlag.

Vågå kirke er en korskirke med relativt korte tverrarmer. Den er orientert på vanlig måte, med koret i den østre korsarmen. Foran den vestre enden av skipet er det et våpenhus. På nordsiden av koret er det et sakristi, og over korsmidten er det en takrytter. Til kirken hører en laftet støpul som også er fra 1600-tallet.

Veggene i skipet og koret er bygd med en bindingsverksliknende konstruksjon med stående veggbord. I veggene er det flere gjenbrukte deler fra den tidligere stavkirken, blant annet veggplankene med blindarkader i vestveggen i skipet. Gavlene er kledd med liggende bord. I kirkerommet har nok veggene vært panelt fra begynnelsen.

Vestportalen, som er dekorert med dyreornamentikk, er også fra stavkirken. Foran portalen har det alltid vært et våpenhus. Også i tverrarmene er det portaler som stammer fra stavkirken. Best bevart er portalen i den søndre korsarmen, med dekorerte pilastre og arkivolt. Den nordre portalen er enklere og kan ha stått i koret i stavkirken.

I 1626–27 ble det betalt for 24 vinduer, men det usikkert om noen av dem ble brukt da det i 1631 ble «Insat udi Kirken ved Predickestolen 2 Vinduer, och nederst i kirken 2 Vinduer». Vinduene hadde blyinnfattete glass, som er en sårbar konstruksjon. I 1680 hadde man «Bekosted paa Kirckens vinduer, som aff Stormb var gandsche Indblest». Materialene kom langveisfra. I 1725 ble det betalt for glass og bly fra Christiania.

Grunnmuren er av stein. I den østre delen av skipet kan det fra starten ha vært gravkjeller med murte vegger. I kirken er det oppbevart lokket til en barnekiste som ble fint dekorert av sognepresten Henning Munch i 1685.

De opprinnelige gulvene i kirken har antakelig vært halvkløvninger som var festet til lunner. I gulvene finnes det også to staver fra den tidligere stavkirken. Det ser ut til at gulvet i skipet opprinnelig lå noe lavere enn nå.

Takbjelker bærer et loftsgulv som danner himlingen i kirkerommet. Mellom takbjelkene og stolper i veggene er det plassert skråstivere. Det er usikkert om det opprinnelig var himling i hele kirkerommet. Først i 1630 ble snekkeren betalt for å legge «loftet udj denn nederste part aff Kirken».

Saltakene over skipet, koret og tverrarmene er understøttet av sperrebind. Utvendig var takene tekket med tjærede bord og spon. Sponen ble delvis tatt fra stavkirken.

Den firkantete takrytteren er konstruert av bindingsverk med liggende bordkledning. Den er understøttet av fire stolper som er ført helt ned i kirkerommet. I veggene på underbygget er det runde glugger, men det er ikke innredet klokkestue. Takrytteren har en inntrukket åttekantet hette med midtmast og sperrer. Hetten var opprinnelig trolig tekket med bord og spon. Til hetten er det festet et jernspir med kule og vindfløy. Ved hvert av de nedre hjørnene på hjelmen er det småtårn, som også er tekket med spon.

Slik Vågå kirke står i dag, gir kirkerommet et godt inntrykk av interiøret på 1600-tallet. Viktige for inntrykket er både stolpene som understøtter takrytteren, og de bevarte delene av inventaret. Dette har alltid vært et lyst og åpent kirkerom.

Alteret er en enkel trekonstruksjon som kan være opprinnelig. På alteret har det ligget en duk, og på framsiden har det hengt et alterklede. I en inventarliste fra 1675 inngår «1 Röe Sarses alterklede» og «1 dreils alterdug».

Det er usikkert om kirken hadde altertavle de første årene. Den eksisterende tavlen ble laget av «billed Sniidern Johannis laursen» i 1675 og ble malt i 1677 av «Contrafeyeren Peder Joenssen». Foran alteret kom det tidlig et knefall.

Mye av altersølvet ble sannsynligvis overført fra den tidligere kirken. I en inventarliste fra 1675 er det «1 Sölf Kalch och disch forgyldt Vden och inden»og «2 messing liussestager med 3 Piber paa huer». I kirken er det en kalk av senmiddelaldersk type, som ble omarbeidet av en sølvsmed i Christiania i 1771.

Til kortjenesten hadde presten messeskjorte og messehagel. I inventarlisten fra 1675 inngår også «1 nye Sort flöyels Messehagel med It Kaars paa af Sölf Galuner». Samme år ble det betalt for nøkkel til en kiste som kirkens ornamenter ble oppbevart i.

På korveggene er det malte dekorasjoner med motiver fra Det gamle testamentet. Dekorasjonene ble utført i 1692 og skal etter tradisjonen være av sogneprest Munch. Koret har også et maleri fra 1668 som viser den korsfestete Jesus.

I 1758 fikk kirken korskille dekorert med akantus, skåret av Eistein Kjørn. Presten Henning Munch har malt Syndefallet på korets nordvegg (1691), sønnen Eggert Munch De fem kristne dyder.

I koret var det stoler for presten og for superintendenten og prosten når de visiterte kirken. Prestestolen står fremdeles på nordsiden av koråpningen. I tillegg har det vært en plass for klokkeren. Kirken har også et krusifiks fra 1200-tallet.

Utformingen av det opprinnelige skillet mellom koret og skipet er usikker, men det kan ha vært av vanlig type med vegger av dreide spiler. Det eksisterende korskillet skal være laget av Jakop Sæterdalen i 1793. Over åpningen står initialene til Christian 5. (1670–99).

Det er usikkert om kirken i begynnelsen hadde prekestol. Den som dukker opp i regnskapene i 1633, var mest sannsynlig den samme som nå står på sørsiden av korskillet. Til prekestolens dekorasjoner hører initialene til stattholder Christopher Urne og Nils Solmonsen Glostrup, som var «Superintendens Asloensis et Hamarensis». Også prekestolen og oppgangen ble malt av Peder Joenssen i 1677.

Det har det trolig alltid vært benker på hver side av midtgangen i skipet. Deler av de opprinnelige benkevangene er bevart. I en besiktigelse fra 1748 heter det at benkene var «af den gammeldags facon med höye Opstandere og uden Dörrer, oc ere de Fleeste af opstanderne af smukt billedhuggerarbeide». Kirken fikk også tidlig gallerier. I 1661 hadde man «ladet giöre 1 nyt Poplitur udj Kircken».

Den middelalderske døpefonten av stein er datert til 1150–1200 og kommer etter alt å dømme fra stavkirken. I 1675 var det et «lidet messing becken i Fundten». Døpe- fonten har nok stått i et eget dåpshus i den vestre enden av skipet. I 1740 omtales «funten nederst i kiercken som er afdeelt med Trallewerck».

Sakristiet på nordsiden av koret har vegger av laftet tømmer og ble sannsynligvis satt opp i 1631. Utvendig er veggene kledd med stående bord, innvendig står lafteveggene bare. Sakristiet har saltak som nok opprinnelig var tekket med spon. I 1688 hadde man «Giort een nye Schrifftestoel udj Sackristiet». På veggene henger 12 malte kongeportetter fra slutten av 1600-tallet, som kan være utført av Eggert Munch.

Den laftede klokkestøpulen består av et underbygg og en inntrukket overdel. Støpulens alder er usikker, men den kan være samtidig med kirken. I 1657 hadde man «Giordt en Stie op til Klocken». Den øverste delen av støpulen er senere blitt noe redusert.

Ved kirkesalget i 1720-årene ble Vågå kirke solgt til allmuen. Ved en besiktigelse i 1740 var kirken i god stand. I 1758 fikk altertavlen ny omramming, skåret av Østen Kjørn. I 1771 kom det en ny disk av sølv. På en tegning av Gerhard Schøning fra 1770-årene, der kirken er sett fra nord, er det relativt små vinduer i veggene og spon på taket.

I 1826 var det planer om å oppføre en ny kirke, men det synes å ha blitt med en oppussing av interiøret. I 1840-årene fikk kirken dessuten nye vinduer. Noe senere kan kirkerommet ha blitt hvitmalt. I 1860 ble gravkjelleren ødelagt av en oversvømmelse. Skifertekkingen på sakristiet og støpulen kan være fra slutten av 1800-tallet.

I 1909–14 ble det foretatt en omfattende restaurering av kirken under ledelse av arkitekt Heinrich Jürgensen. Gulvet ser ut til å ha blitt lagt om i denne forbindelse. Hetten på takrytteren ble dessuten sponkledd. I 1962 ble den innvendige hvitfargen på veggene, himlingen og den øvre delen av stolpene fjernet. Samtidig fikk deler av inventaret i kirkerommet sine opprinnelige farger tilbake. I 1969 ble votivmaleriet i koret fra 1668 restaurert. I 1970-årene ble gulvet og fundamentet satt i stand. I 1995 ble krusifikset restaurert.

Litteratur

  • Storsletten, Ola: Kirker i Norge, bind 5: Etter reformasjonen : 1600-tallet, 2008, 112–117, isbn 978-82-91399-15-7,
  • Kirker i Norge, bind 5

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (4)

skrev Jan-Tore Egge

Det er strengt tatt misvisende å si at Vågå kirke er en ombygget stavkirke. Kirker av den kategorien har en del (ofte vestre korsarm) med stavverk og nye deler som vanligvis er laftet. Vågåkirken er i praksis nyoppført, men har veggflater fra tidligere stavkirke. Det er imidlertid ingen stavkirke, for den mangler stavverk. Tittelen bør endres. Det er lenge siden Vågå ble tatt med i bøkene over gjenværende stavkirker.

svarte Georg Kjøll

Hei Jan-Tore. Takk for at du påpeker denne feilen. Jeg har rettet opp tittelen og gjort enkelte redigeringer i teksten. Oppføringen kunne ellers vært utvidet og jobbet videre med, så om du ønsker å legge inn et endringsforslag (ved å trykke 'foreslå endringer' under brødteksten) er du veldig velkommen til det. Jeg kom forresten over en oppføring om Vågå kirke på Norske Kirkebygg på origo, hvor det som kunne virke som ditt alias står under. Har du skrevet noe av denne? Alt godt fra Georg

svarte Jan-Tore Egge

Ja, jeg har skrevet noen hundre kirkeportretter der.

skrev Eirik T. Bøe

Åpenbar feil, takk for at du bidrar!

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg