Walter Fyrst var en norsk filmregissør, som før og under andre verdenskrig var aktiv i Nasjonal Samling. Han regisserte blant annet dokumentar- og propagandafilmen Vi er Vidkun Quislings hirdmenn (1942) og det politiske melodramaet Unge viljer (1943).
Fyrst begynte sin karriere som reklamemann. Han hadde sin debut som spillefilmregissør med Trollelgen (1927) etter Mikkjel Fønhus, og fulgte opp med Café X (1928). I 1932 lagde han Prinsessen som ingen kunne målbinde, som var en av de første norske lydfilmene. Fyrst var propagandasjef for Nasjonal Samling i 1933-34. Han kom i konflikt med ledelsen i partiet og meldte seg ut, men ble igjen medlem i 1941, og han var aktiv i propaganda under krigen.
Etter krigens slutt ble han dømt for landssvik. I 1948 gikk han tilbake til reklamefilmbransjen, og i 1955 regisserte han sin siste spillefilm, Hjem går vi ikke (1954, etter et manus av Eva Seeberg). Senere regisserte han TV-programmer for NRK. Han utga selvbiografien Min sti i 1981.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.