Faktaboks

Zog
opprinnelig Ahmet bey Zogu, også skrevet Ahmed Zogu
Uttale
zåg
Født
8. oktober 1895, Burgajet, Albania
Død
9. april 1961, Suresnes, Frankrike
Ahmet Zogu
Av /Bain News Service/George Grantham Bain Collection.
Zog
Kong Zog, egentlig Ahmeth Zogu, ble først statsminister, deretter dikatorisk president og til slutt konge. Bilde fra fotoutstilling utenfor mausoleet i Tirana, 2012.
Zog
Av .
Lisens: fri

Zog var en albansk politiker og konge. Han var statsminister fra 1922 til 1925, president fra 1925 til 1928 og til slutt konge av Albania fra 1928 til 1939.

Regjeringstid

Zog, som opprinnelig het Ahmet Zogu, tilhørte en høvdingfamilie fra Mellom-Albania med muslimsk bakgrunn. Han ble innenriksminister i 1921 og statsminister i 1922 i den nye albanske republikkens regjering. I perioden 1925–1928 var han landets president og faktiske diktator. I 1926 sluttet han en rekke avtaler med Italia som begrenset Albanias økonomiske handlefrihet. I september 1928 utnevnte han seg selv til konge, med tittelen Zog I Skanderbeg III, albanernes konge, og skrev seg inn i tradisjonen etter den kristne middelalderhelten Skanderbeg.

I tillegg til Zogs ønske om å konsolidere sin politiske makt, mente han også at monarki ville gjør den fragmenterte staten sterkere utad og dempe interne motsetninger. Han forsøkte å frigjøre seg fra avhengighetsforholdet til Italia, men i april 1939 ble Albania uten krigserklæring besatt av italienske tropper, og den italienske kongen Viktor Emanuel utropt til konge av Albania.

Betydning

Albansk mellomkrigstid er synonymt med Zogs autoritære styre og var kjennetegnet av ustabilitet, politiske intriger, truende naboland, store sosiale, økonomiske og religiøse indre motsetninger. Da Zog kom til makten, var Albania fattig, uten infrastruktur, havner eller skolesystem. Selv om han ikke lyktes i få tilbake alle de etnisk albanske landområdene i sør, nord og øst, eller holde Italia på avstand, lyktes Zog i det minste å bygge en delvis sentralisert, integrert stat, med statlig kontroll over viktige samfunns- og kultursektorer, som innbyggerne i en viss grad identifiserte seg med.

Det er betydelige likheter mellom Zogs og den senere albanske kommunistdikatoren Enver Hoxhas målsetninger og strategier for den albanske staten. Ikke minst gjelder dette forsøket på å bygge en sterk nasjonal identitet, bekjempe interne motsetninger i det sterkt fragmenterte albanske samfunnet, kontrollere trossamfunnene og sekularisere samfunnet og kulturen. Begge lederne var også svært bevisst hvordan albansk enhet ble styrket av forestilte eller reelle trusler utenfra.

Etterkommernes forsøk på å videreføre arven

Zog døde i eksil i Paris i 1961. Etter kommunismens fall i Albania i 1991 gjorde Zogs sønn Leka Zog (død 2011) krav på tronen. Han forsøkte også å samle albanere i Kosovo, Nord-Makedonia og Albania. Mange albanere mener imidlertid at hans far aldri hadde noen legitimitet og tvert i mot var en forræder. I en folkeavstemning i 1997 ble forslaget om gjenopprettelsen av monarki i Albania nedstemt, selv om prins Leka hevdet dette skyldtes valgfusk.

Lekas eneste sønn, Leka II (født Leka Anwar Zog Reza Baudouin Msiziwe Zogu i 1982 i Sør-Afrika) lever i dag i Tirana og bidrar som politisk rådgiver. Det offisielle Albanias holdning til kongehuset er uklar. Formelt sett ønsker bare det lille partiet Legalitetspartiet å gjenopprette noen form for monarki i Albania. Likevel tiltaler politikerne Leka II som «prins». I forbindelse med 100-årsjubileet for Albanias uavhengighetserklæring, ble Zogs levninger fraktet fra Paris og gitt en statsbegravelse i et nybygd mausoleum i Tirana.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg