aftenfalk

Hannen er nesten ensfarget svartgrå, mens hunnen er mer gråbrun. Hunnen har en rustgul farge i brystet og på undersiden. Hannen har videre en dyprød farge under stjerten. Den har en gul-rør øyering og rødaktige ben. Aftenfalken er 28-34 centimeter lang og har et vingespenn på 65-76 centimeter. Hannen veier 118-159 gram, mens hunnen er litt tyngre og veier 130-220 gram. Det eldste kjente ville individet ble 13 år og 3 mnd. Individer fra fangenskap har blitt enda eldre.

Arten hekker fra Øst-Europa til Sentral-Sibir, men gått sterkt tilbake i antall i Øst-Europa etter 1900. Noe av grunnen er trolig negativ påvirkning fra miljøgifter. Birdlife International har estimert den Europeiske bestanden til å være mellom 57 500 – 80 000 par. Den er dermed kategorisert som sårbar på den internasjonale rødlista.

Aftenfalken lever av store insekter som gresshopper, biller og øyenstikkere, samt små virveldyr som små fugler, mus og reptiler. Den jakter mest om morgen og kveld, derav navnet aftenfalk. Den jakter ofte lavt over bakken ved elver, vann og våtmark. Ofte speider den også fra telefonledninger, påler og lignende.

Aftenfalken hekker både alene og i mindre kolonier, ofte i gamle kråkereir. Hunnen legger 3–4 egg, som ruges av begge kjønn i 22-28 dager. Ungene mates hovedsakelig av hannen i den første perioden, men hunnen jakter mer når ungene blir større. Ungene blir i reiret i 26-30 dager etter klekking.

Aftenfalken er en trekkfugl som overvintrer i sørlige deler av Afrika. Tellinger fra trekket er viktige for å estimere bestanden.

• falker