bioenergi

Energi fra biomasse har historisk sett vært den viktigste energiressursen helt frem til man begynte å utnytte vannkraft og fossile brensler. I de fleste utviklingsland er bioenergi fortsatt en viktig energikilde. I land som Etiopia og Nepal kan man regne med at over 90 prosent av forbruket kommer fra innsanket brennved, men anslagene er usikre fordi slik energi ikke omsettes og dermed utelates fra statistikken. For verden som helhet spiller bioenergi en forholdsvis beskjeden rolle. De siste årene har den utgjort rundt 9 prosent av verdens samlede forbruk av primærenergi.

De fleste industriland har en bioenergiandel på rundt 10 prosent. Noen industriland har valgt bioenergi som en del av sin strategi for å øke fornybarandelen i landets energimiks. Det gjelder for eksempel Sverige der andelen bioenergi har økt fra 11,5 prosent i 1990 til 29 prosent i 2021. En lignende utvikling har funnet sted i Tyskland, som har blitt en ledende produsent av biogass. Der utgjør arealet til dyrking av energiplanter to millioner hektar, som er 21 prosent av det totale jordbruksarealet.

I Norge er det beregnet at bruken av bioenergi utgjør en energimengde tilsvarende 6,75 prosent av det totale energiforbruket (2021). Dette er en økning fra 4,6 prosent i 1990 (tall fra IEA). I de senere årene er det etablert flere biokraftverk i Norge, hovedsakelig tilknyttet treforedlingsindustrien og avfallshåndteringsanlegg. I desember 2012 sto det ferdig et biogassanlegg i Vormsund for konvertering av matavfall til biogass og biogjødsel. En større fabrikk for produksjon av flytende biogass (LBG) ble i 2018 startet opp i Trøndelag, Biokraft Skogn AS. Råstoffet til denne vil være avfall fra fiskeindustrien og avfallsstoffer fra den nærliggende papirfabrikken til Norske Skog.

Nesten halvparten av all bioenergi som produseres i Norge stammer fra bruk av ved i private husholdninger. I praksis blir fyring med ved ofte gjort med gammelt utstyr som ikke holder den tekniske standarden som forventes i dag. Med relativt enkle midler kan forbrenningsteknikken forbedres slik at varmevirkningsgraden blir bedre og utslippene mindre. Det vil også kunne bety at mye uutvunnet materiale kan benyttes. I tillegg til hugstved finnes det skogsprodukter i form av tynningsvirke, løvskog, hugstavfall (bark, flis); dessuten torv (brenntorv), søppel (avfall) og biogass. Av rene skogsprodukter, som for eksempel flis, produseres briketter og pellets. Dette er bioenergiprodukter med lavere fuktighetsinnhold som gir renere og mer effektiv forbrenning enn vedfyring. Briketter kan brennes i vanlige vedovner, mens pellets forbrennes i egne kaminer. Fordelen med pellets er at det er lettere å styre varmeproduksjonen automatisk.

Norsk skogindustri er både en stor produsent (briketter, pellets) og forbruker av bioenergi. Her inngår produksjonsavfall og avlut i bedriftenes energiforsyning; noe leveres også videre som fjernvarme. Anlegg for utnyttelse av bioenergi finnes over hele landet; det er registrert over 200 store anlegg (over 150 kilowatt (kW)) som benytter biobrensel. Flere av disse leverer fjernvarme. Lønnsomheten er varierende og avhengig av blant annet prisen på biobrenselet. Et søppelforbrenningsanlegg vil minske den totale søppelmengden og dermed gjøre den samfunnsøkonomiske lønnsomheten bedre, selv om det ikke påvirker energiprisen.

Tall fra 2005 viser at total tilvekst av biomasse i Norge tilsvarer en energimengde på cirka 1530 petajoule (PJ) (425 TWh), hvorav 1170 PJ (325 TWh) kommer fra biomasse som er dannet på land og 350 PJ (100 TWh) fra biomasse dannet under vann. Av dette er om lag 500 PJ (140 TWh) egnet til biobrensel, men flere interesser konkurrerer om denne ressursen, siden deler av den også er egnet til mat, dyrefôr og fiberprodukter. I det norske energiforbruket (2021) har cirka 88,5 PJ (25 TWh) biologisk opprinnelse, og kommer i hovedsak fra jordbruk, skogbruk og avfall.

• primærenergi
• fornybare energikilder
• biodrivstoff
• biomasse

• NVE: Bioenergiressurser i Norge (PDF)