blodhevn, den hevn som en drept eller ærekrenket persons slektninger utøver ved å drepe drapsmannen selv eller noen av hans pårørende. Blodhevn har vært å finne i de forskjelligste samfunn, f.eks. hos arabere, indianere, korsikanere, de gamle nordboer osv. Skikken beror på at vedkommende samfunn mangler en sentral statsmakt med monopol på å håndheve retten ved straff. Blodhevn er derfor karakteristisk for slektssamfunnet, hvor ættegruppene (klanene) utøver funksjoner som staten siden overtar, som rettshåndheving, forsvar osv. Hos de gamle nordboer ble blodhevn ansett som en hellig plikt, en oppfatning som også kom til uttrykk i den eldste lovgivning. I Norge forsvant den først mot slutten av Håkon Håkonssons styre. (Se også vendetta.)