Blomsterspråk, middel til å gi uttrykk for følelser ved hjelp av blomster. Skikken ble først brukt i Orienten og sies å være oppfunnet av haremskvinnene, dels som tidsfordriv, dels for å innlede eller opprettholde kjærlighetsforhold utenfor haremet. Til hver blomst var det knyttet en bestemt mening.
Blomsterspråket kom til Europa med araberne, og ble i riddertiden utviklet til en omfattende blomstersymbolikk, idet blomstene og deres farger ble tillagt bestemte psykologiske betydninger:
- liljen ble et symbol for uskyld og renhet
- rosen for kjærlighet
- adonis for smerte
- alperose for dristighet
- brennesle for forsiktighet
- forglemmegei for troskap
- hornlevkøy for anger
- hortensia for forglemmelse
- iris for lettsindighet
- myrt for håp
- reseda for sedelighet
- ridderspore for uvennskap
- stemorsblom for vennlighet
- tulipan for stolthet
- vannlilje for fortvilelse
Blomsterspråket ble ytterligere utviklet ved at enkelte personer, slekter, politiske partier eller nasjoner valgte en bestemt blomst som sitt kjennetegn eller symbol. Blomsterspråket omfatter mange hundre blomster.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.