Brenningshule.

Brenningshule. Til venstre: Lengdesnitt. – Til høyre: Tverrsnitt. Nederst i hulen ligger rullestein, i taket er et blåsehull. På tverrsnittet sees sprekken eller svakhetssonen nederst i hulen. Bølgelinjen markerer midlere havnivå.

Av /Store norske leksikon ※.

Brenningshule er en grotte eller heller som er dannet ved brenningers arbeid langs svakhetssoner i klippekyster.

Brenningshuler markerer nåværende eller tidligere tiders havnivå, og kan i Norge inneholde sedimenter og dyrerester fra isfrie perioder under siste istid. Brenningshuler følger gjerne sprekkesoner og kan bli mer enn 100 meter lange.

Ved flate, lave klippekyster kan det gå hull i taket hvor det dannes et såkalt blåsehull.

Dannelsen foregår dels ved de voldsomme trykkforandringene man får når brenninger slår inn i hulrom, dels ved at rullestein trekkes frem og tilbake langsmed grottegulvet. Trykket i aktive brenningshuler slynger vannmassene ut av blåsehullet med stor kraft.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg