Bunsenbrenner
Bunsenbrenner
Av /Shutterstock.
Bunsenbrenner ble brukt i laboratorier den gang gass fra kull var tilgjengelig.
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Bunsenbrenner er en gassbrenner som brukes i kjemiske laboratorier. I en bunsenbrenner blandes lysgass med luft før den antennes, så flammen blir fargeløs og meget varm.

Faktaboks

Uttale
bˈunsenbrenner

Bunsenbrenneren består av et rør som er åpent i begge ender. Gass ledes inn gjennom en trang dyse nederst i røret og river luft med seg. Blandingen antennes ved rørets øvre åpning.

Virkemåte

Blandingsforholdet tilpasses ved å regulere begge tilførslene. Ved for mye gass blir flammen gul og soter, fordi forbrenningen er ufullstendig. Ved for mye luft kan forbrenningshastigheten bli så stor at gassen antennes inne i brenneren, og flammen «slår tilbake». Ved riktig tilpassing, et blandingsforhold av luft/gass på 3:1, har flammen en indre del hvor forbrenningen er ufullstendig og temperaturen rundt 1500 °C, og en ytre del hvor luft føres til utenfra slik at forbrenningen blir fullstendig. Temperaturen er der rundt 1800 °C.

Bunsenbrenneren har samme virkemåte som en vannstrålepumpe.

Historikk

Bunsenbrenneren er oppkalt etter professor Robert Bunsen i Heidelberg. Den bygger på tidligere gassbrennere konstruert av Michael Faraday og ble videreutviklet av Bunsens laboratorieassistent Peter Desaga i 1855.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg