bygg – dyrket bygg

Sorter

Av dyrket bygg finnes både vår- og høstformer og former med to eller seks kornrader i akset. I utkantene av byggdyrkingsområdene, bl.a. i Norge, er vårbygg enerådende, selv om nordgrensen for høstformen vinterbygg er i ferd med å krype nordover fra Sør-Sverige. Fordelen med vinterbygg er muligheten for større avlinger, våronn blir gjort ferdig på en del av gården om høsten, og ikke minst er åkerarealet dekket med plantevekst hele høsten og vinteren. Det reduserer forurensningen fra erosjon og lekkasje av lettløselige næringsstoffer.

Former med snerp, uten snerp eller med en gaffelformet dannelse istedenfor snerp finnes, likeså noen med glatt snerp. I Norge dyrkes bare former med fastsittende inneragner, som utgjør 9–12 % av kornets vekt. I Kina, Japan, Nord-Afrika og enkelte andre steder dyrkes også nakent bygg, dvs. inneragnene faller av ved tresking. Det har særskilt høyt proteininnhold.

Bygg er den kornart som klarer seg med kortest veksttid, i Norge ned til 80 døgn for de tidligste sortene. Det gir bygg større dyrkingsområde enn noen annen kornart, idet den går lengst mot polene og ekvator og høyest til fjells. Før ble bygg mest dyrket der sommeren er kort – langt mot nord og til fjells. Nyere sorter med lengre veksttid bidrar til at bygg konkurrerer med havre og hvete i alle korndyrkingssoner. Bygg trives best i forholdsvis varmt og ikke for rått værlag og gjør seg ferdig med næringsopptaket på kort tid. Det bør derfor ha tilgang på lettløselig næring i jorden.

Dyrkingsområder og avling

Byggdyrking foregår i Nord-India, Japan, den nordlige delen av USA vest for sjøene, Nord-Afrika, europeiske middelhavsland, svartehavslandene, Nord- og Vest-Europa. Verdens totale byggareal har økt sterkt siden den annen verdenskrig. I Norge har bygg fortrengt havre som den dominerende kornarten. Vi har omtrent like stort areal av seksrads- som av toradssorter. I 1999 opptok bygg 1,83 mill. dekar av et samlet areal på 3,34 mill. dekar til korn og oljevekster til modning. Dyrkingsgrensen i østlandsområdet går ved ca. 600 moh. Nordover har bygg vært dyrket til Alta på 70 ° n.br. Gjennomsnittsavlingen i Norge var i 2001 355 kg per dekar. Opptil 600 kg per dekar er ikke helt uvanlig, og over 700 kg er også notert i Norge. I områder med lengre vekstsesong, f.eks. på kontinentet, er avlinger på rundt 1000 kg normalt.

Næringsinnhold

Bygg inneholder 8–12 % protein, kostfiber og vitaminer i B-gruppen omtrent på samme nivå som hvete. Innholdet av jern er litt lavere, og proteinet har ikke bakekraft (evne til å danne glutennettverk).

Bruk

Bygg brukes til mat, fôr og malt til ølbrygging. Til mat, i Norge mest som grøt og flatbrød, har bruken stadig avtatt. Bygg blir brukt som innblanding i enkelte spesialbrød. Til malt har det vært vanskelig å få tilstrekkelig store, ensartede partier av norsk avl, og maltbygg har derfor vært importert.

Historikk

Bygg var antagelig den første kornarten menneskene tok til å dyrke. Funn fra pyramidene i Egypt tyder på at egypterne dyrket bygg allerede 5000 år f.Kr. Funn fra pælebygningene i Sveits o.fl. steder viser at byggdyrkingen i Europa var i gang rundt 3000 år f.Kr. I Norden er bygg dyrket siden yngre steinalder.

Produksjon

Tall fra 2003. Kilde: FAO.