dødelighet. Når begrepet dødelighet drøftes i demografisk, geografisk, historisk, medisinsk og økonomisk forstand, er innholdet avhengig av sammenhengen det brukes i. Imidlertid handler spørsmål om dødelighet i første omgang om hva den rent kvantitativt betyr for befolkningsendringer og veksttakt i befolkninger. For å komme bak tallmessige størrelser må det søkes kunnskap om endringer i levetid gjennom tidene, om forskjeller i livslengde mellom ulike regioner, om variasjon i dødsårsaker mellom forskjellige aldrer, om samvariasjon mellom dødshyppighet og levekår, ulikheter mellom kjønn, mellom sosioøkonomiske grupper og ikke minst årsakene til den variasjon som blir observert. De vanligst brukte statistiske målene for dødelighet er disse: Summarisk dødsrate (dødshyppighet) forteller hvor stor del av en befolkning (i prosent eller promille) som dør i løpet av et år. Alders- og kjønnsspesifikke dødsrater forteller hvor mange kvinner (eller menn) i en bestemt aldersklasse som dør i løpet av et år satt i forhold til det totale antallet kvinner (eller menn) i aldersklassen. Spedbarnsdødeligheten (IMR = infant mortality rate) forteller hvor mange barn som dør før de fyller ett år satt i forhold til totalt antall fødte i løpet av året. Forventet levealder ved fødselen er det gjennomsnittlige antall år et kull barn født i et bestemt, kan vente å leve når vi forutsetter at de aldersspesifikke dødsratene for samme år opprettholdes gjennom hele livshistorien for kullet. Forventet gjenstående levetid forteller hvor lenge mennesker ved forskjellige aldrer i gjennomsnitt kan vente å leve. Norge er blant de land i verden som har lavest dødelighet, dvs. lave alders- og kjønnsspesifikke dødsrater, lav spedbarnsdødelighet (3,7 per 1000 i 2003) og lang forventet levetid (81,9 år for kvinner og 77,0 år for menn, 2003). Naturlig nok blir dødshyppigheten relativt høy (9,3 promille, 2003) fordi landet har en gammel befolkning. Se befolkning.

Dødelighet og alder

Dødeligheten er meget høy i første leveår, synker sterkt og når et minimum i alderen 10–14 år, stiger deretter, forholdsvis svakt til å begynne med, n ...

Les mer

Dødelighetstabeller

Dødelighetstabeller viser hvordan et bestemt fødselskull (kohort) forminskes gjennom død etter som alderen stiger. Hensikten er å vise hvor mange av et bestemt fødselskull som dør (eller gjenstår) etter å ha nådd alderen 1,2,3 …. 35, 36, …..67, 68, … osv. Tabellen kan også uttrykke dødssannsynligheter ved de samme aldere. I tillegg til å gi informasjon om dødeligheten i en befolkning danner slike tabeller grunnlaget for livsforsikringer. På grunnlag av dødelighetstabellen kan man beregne hvor mange år personene i en bestemt aldersgruppe (både samlet og kvinner og menn hver for seg) vil gjennomleve dersom dødelighetsforholdene fortsetter å være de samme som på beregningstidspunktet, altså forventet gjenværende levetid. (Se befolkning.)

Dødelighet i norge

Døde per 100 000 innb. (gjennomsnitt for aldersgruppene)

Menn

Alder (år) 1901–05 1951–55 2003
0–4 2 816 635 91
5–9 365 77 15
10–14 319 60 19
15–19 617 98 65
20–24 968 143 89
25–29 857 139 96
30–34 781 163 107
35–39 760 200 123
40–44 856 273 174
45–49 1 020 416 256
50–54 1 269 677 403
55–59 1 598 1 050 661
60–64 2 310 1 603 1060
65–69 3 486 2 598 1913
70–74 5 154 4 198 3104
75–79 8 226 6 910 5236
80– 16 340 15 156 25 8611
90– – – 28 784

Kvinner

Alder (år) 1901–05 1951–55 2003
0–4 2 397 498 81
5–9 372 44 9
10–14 363 34 13
15–19 566 44 27
20–24 653 53 35
25–29 679 80 38
30–34 740 96 43
35–39 777 129 60
40–44 826 190 113
45–49 865 284 159
50–54 1 071 444 256
55–59 1 355 701 440
60–64 1 947 1 118 655
65–69 2 919 1 902 1015
70–74 4 593 3 456 1785
75–79 7 531 6 107 3204
80– 15 120 14 800 17 5601
90– – – 23 406

1 Tallene for 2003 er for aldersgruppen 80–89.