Dobbeltvevd åkle, vevd av Berit Hilmo 1835
Av .

Dobbeltvev er en vevnad som består av to stofflag og hvor hvert lag har sine varp- og vefttråder. Lagene som kan være i toskaft, kypert eller andre bindinger bytter plass for danning av mønster. Ved siden av en slik delvis sammenbinding kan lagene også veves helt atskilt og bindes sammen langs begge ytterkanter i en fremgangsmåte som kalles posevev eller langs én ytterkant. I Norden er veving i toskaftbinding mest vanlig i denne teknikken.

Vevnader i mønstret dobbeltvev har lange tradisjoner i Norden og kjennes fra vikingtiden til inn på 1900-tallet. De eldste bevarte tekstile fragmentene kommer fra Jämtland i Sverige og kan dateres til 700- og 800-tallet. I Norge er det bevart tre dobbeltvevnader fra middelalderen. Av disse har to geometriske mønstre mens den tredje har menneskeskikkelser og en fortellende handling. Flere langsmale veggtepper fra 1600-tallet fremstiller brudefølger og dansende figurer, mens sengetepper, kistetepper og putetrekk vevd i Gudbrandsdalen og Trøndelag på 1700- og 1800-tallet hovedsakelig har renessanseinspirerte mønstre.

Tradisjonen med dobbetlvev har vært spesielt levende i Trøndelag, og en av de mest kjente utøverne er Berit Hilmo. Hun levde fra 1764 til 1859 og var en dyktig og produktiv veverske som vevde putetrekk og åklær. i 1821 begynte hun å veve inn nummer i åklærne sine og det siste nummererte åkleet vi kjenner er fra 1837 og har nummer 455. Berit Hilmo levde i Tydal og her kalles fremdeles dobbeltvevde åklær Hilmo-åklær.

Et annet navn på dobbeltvev er flensvev.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg