dompap

Dompapen er 15–17 centimeter lang, har kort, tykt nebb, svart hale, hodehette og strupeflekk, grå rygg med hvit overgump og hvitt bånd over svarte vinger. Hannen har sterkt rød underside og kinn, mens hunnen er grå. De samme fargene hele året. Dompapen har sin sjarmerende og vemodige fløytelåt «djuu», mens sangen er svært lavmælt og består av knirkende og gnissende låter blandet med myke, fløytende toner.

Den lever av insekter, frø og knopper. På Vestlandet har det vært skuddpremie på dompapen fordi den kan ta blomsterknopper på frukttrær. Vinterstid oppsøker den gjerne fôringsplasser hvor den forsyner seg av solsikkefrø.

Reiret bygges gjerne i en tett gran. 4–6 blågrønne egg med svarte prikker ruges i to uker. Ungene flyr etter 18 dager. Hunnen bygger reiret alene, ruger alene, men får hjelp av hannen til å mate ungene.

Dompapen forekommer fra De britiske øyer i vest, gjennom store deler av Europa og i et bredt belte gjennom Russland og Sibir. I Norge hekker den i barskog nord til Lofoten, men kan også finnes i bjørkeskog og har en mer spredt opptreden i Troms og Finnmark. Bestanden teller mellom 100 000 og 200 000 par.

Dompapen er en standfugl som i vintertiden streifer mye omkring i små flokker. Noen av de nordligst hekkende fuglene kan trekke til Sør-Norge og eventuelt videre nedover i Europa.

Høsten 2004 var spesiell. Fra hele Skandinavia og Storbritannia kom det meldinger om dompaper som i stedet for den myke fløytingen, hadde en hardere og nasal låt, nesten som en leketøystrompet. Tusener av dompaper trakk over Finland i en sørvestlig retning over Sør-Sverige og Norge til England og Skottland. I Norge ble det registrert store flokker på Utsira i Rogaland; rundt 500 dompaper 15. oktober. Denne høsten ble det ringmerket 463 dompaper på Utsira, mot en tidligere topp på 24. Trolig kom disse dompapene fra Sibir vest for Ural.

• finkefamilien

• BirdID: Faktaside om dompap