dvergspurv

Begge kjønn ligner hunnen av sivspurv, men er med sine 12–13,5 centimeter mindre og har rustbrune kinn. Dvergspurven veier cirka 12–19 gram. Sangen er en relativt kort og melodisk trille som kan minne om sivspurv.

Hovedføden er frø. I hekkesesongen spises både frø og invertebrater. Ungene fôres stort sett med invertebrater.

Reiret, som oftest plasseres godt skjult på bakken, bygges av hunnen i juni-juli. Det består av gress, plantestengler og mose og fôres med fine strå, lav og dyrehår. De 4–6 eggene kan variere i farge (grå, askeblå, lysegrønne eller brune), men hver hunn legger alltid egg av samme farge. Eggene har lillagrå og rødbrune snirkler og flekker, og ruges av begge kjønn i 11–12 dager. Ungene forlater reiret etter 6–8 dager, før de er i stand til å fly. Dvergspurven har kun ett ungekull per sesong.

Dvergspurven hekker fra Finnmark og østover til Stillehavet.

Arten foretrekker fuktig, åpen taiga eller delvis oversvømmede skogsområder, men også i mer åpen tundra med spredt buskvegetasjon.

Den norske hekkebestanden ble i 2015 antatt å bestå av 15 til 50 par. I Norge er den i all hovedsak påvist hekkende i Finnmark, hvor Sør-Varanger er kjerneområde for arten i landet vårt. Bestanden i Norge er helt i vestgrensen av utbredelsesområdet og varierer en del fra år til år. Dvergspurven er klassifisert som sårbar (VU) i den norske rødlista. Grunnen til dette er den lille bestandsstørrelsen. Arten er ikke klassifisert som truet (livskraftig, LC) på den internasjonale rødlista, og bestanden globalt vurderes som stabil.

En del observasjoner av dvergspurv gjøres sørover i Norge i trekktidene. Arten er en langdistansetrekker som overvintrer i Sørøst-Asia.

• buskspurver (buskspurvfamilien)

• BirdID: Faktaside om dvergspurv