Dystrof innsjø er en type innsjø som er kjennetegnes av lav primærproduksjon i kombinasjon med vann som er farget brunt av humus. Dette er en av hovedtypene i limnologisk klassifikasjon av innsjøer.
Egenskaper
Vannets farge skyldes brunfarget, naturlig organisk materiale som tradisjonelt blir betegnet som humus. Dette er alloktont materiale som tilføres fra nedbørfeltets myrer og skogbunn. Dystrofe innsjøer er ofte omgitt av myr og kan ha en brem av flytetorv som strekker seg utover vannet. På grunn av det organiske innholdet får dystrofe innsjøer ofte oksygensvinn i bunnvannet i løpet av stagnasjonsperiodene (se vinterstagnasjon og sommerstagnasjon).
Upåvirkede dystrofe innsjøer har som oftest lave konsentrasjoner av næringssalter og liten produksjon av planteplankton, og kan derfor regnes som oligotrofe. Ved ekstern tilførsel av næringssalter fra avløpsvann kan det skje en tilsvarende eutrofiering.
Utbredelse
Dystrofe innsjøer har stor utbredelse i de skandinaviske barskogområdene. I de senere år, etter 1990-tallet, har innsjøer i disse områdene fått økende farge. Dette skyldes til dels økende nedbørsintensitet og at nedbørens kjemiske sammensetning er endret etter en periode med sur nedbør.
Typer
Humuspåvirkede innsjøer klassifiseres etter hvor mørk farge vannet har, regnet i såkalte fargeenheter.
- Oligohumøse innsjøer: mindre enn 15 fargeenheter
- Mesohumøse innsjøer: 15–45 fargeenheter
- Polyhumøse innsjøer: mer enn 45 fargeenheter
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.