Regjeringen Støre
I kategorien embetsmenn «avsettelige av Kongen» inngår statsministeren og statsrådene i den til enhver tid sittende regjering. Her er Kongen i statsråd samlet på Slottet ved tiltredelsen til regjeringen Støre 14. oktober 2021. Både HM Kong Harald og HKH Kronprins Haakon deltok i statsrådet.
Av /NTB.
Dommerne i Høyesterett 2020
En dommer er et eksempel på en embetsmann. Som embetsmenn er dommere i kategorien «avsettelige ved dom».
Norge i FNs sikkerhetsråd
Diplomater (utenrikstjenesten) er embetsmenn. Norges FN-ambassadør, diplomat Mona Juul avgir stemme i FNs sikkerhetsråd 12. juli 2022.
Norge i FNs sikkerhetsråd
Haakon Bruun-Hanssen
Embetsmenn i forsvaret. Tidligere forsvarssjef Haakon Bruun-Hansen var admiral i Sjøforsvaret.
Av /US DoD/Forsvaret.

Embetsmann er i Norge betegnelse for en statstjenesteperson som er utnevnt i sin stilling (embete) av Kongen i statsråd etter Grunnloven § 21 og har fått utnevnelsesbrev, kalt bestalling. I Grunnloven brukes bare begrepet embetsmann, men embetskvinne eller embetsperson er vanlige synonymer både i dagligtale og i offentlige dokumenter.

Faktaboks

Også kjent som

embetsperson, embetskvinne

Embetsmenn har en høyere statlig stilling. Embetsmenn inngår i det vi kaller embetsverket. Mens betegnelsen embetsverk gjerne brukes for å skille ansatte i departementer og direktorat fra departementenes politiske ledelse, kan imidlertid embetsmenn inneha svært forskjellige stillinger. Noen stillinger er regulert i grunnlovens §22, men det enkelte fagdepartement kan i tillegg bestemme hvilke stillinger som skal være embeter. Embetsmenn har lydighets- og troskapsplikt til konstitusjonen og kongen. Fram til 2020 måtte alle embetsmenn avlegge embetsed eller embetsforsikring.

Det kan skilles mellom typer av embetsmenn avhengig av om de er «avsettelige av Kongen» og «avsettelige ved dom».

I kategorien embetsmenn «avsettelige av Kongen» inngår statsministeren og statsrådene i den til enhver tid sittende regjering, embetsmenn som er ansatt ved Statsministerens kontor, i departementene, i diplomatiet eller konsulatvesenet. For eksempel regnes ansatte i departementene fra byråsjef og oppover i stillingshierarkiet som embetsmenn. I tillegg inngår enkelte stillinger som statsforvalterne, sjefer for regimenter og andre militære korps, kommandanter på festninger og høystbefalende på krigsskip. Denne typen embetsmenn kan altså avskjediges ved kongelig resolusjon, uten dom.

I kategorien «avsettelige ved dom» inngår alle andre embetsmenn, inkludert for eksempel dommere, embetsmenn i forsvaret og i politiet. Denne typen embetsmenn kan altså ikke avskjediges ved kongelig resolusjon, kun etter dom. Hensikten er å sikre disse embetsmennenes uavhengighet overfor Kongen og regjeringen.

Utnevnelse, forflytting og avskjedigelse

I noen tilfeller gjelder krav om minstealder for embetsmenn, som for høyesterettsdommere og statsråder.

Embetsmenn utnevnes normalt i faste stillinger, men kan også konstitueres i kortere perioder for å utføre et bestemt oppdrag, ved nyetableringer og endringer eller som vikar. Det har blitt vanlig at embetsmenn, med unntak av dommere, utnevnes på åremål.

For statsminister og statsråder gjelder særskilte regler. Disse er avhengig av Stortingets tillit for å inneha sine stillinger og er konstitusjonelt forpliktet til å gå av dersom de blir møtt med mistillit i Stortinget.

Embetsmenn kan som hovedregel ikke forflyttes mot sin vilje. Regelen er imidlertid modifisert for militære embetsmenn (forsvaret) og diplomater (utenrikstjenesten).

Embetsmenn kan ikke sies opp i sine stillinger, de må avskjediges ved kongelig resolusjon eller dom. Det skal mye til å avskjedige en embetsmann. Avskjedigelsen må enten være begrunnet i visse lovstridige handlinger, eller i at embetsmannen vedvarende er ute av stand til å ivareta sine oppgaver på en forsvarlig måte.

Embetsmenn slutter normalt i stillingen fordi de har nådd aldersgrensen eller går over i annen stilling. Embetsmenn som slutter gis avskjed i nåde, og beholder sin embetstittel og rang. Dette gjelder ikke statsminister og statsråder.

Historikk

De tradisjonelle embetsmenn var offiserer og prester. Embetsstanden vokste sterkt på 1600- og 1700-tallet. Danske sivile og tyske militære embetsmenn utgjorde den største gruppen.

Embetsmannsfamiliene var Norges ledende samfunnsgruppe, og de var stort sett selvrekrutterende. Historikeren Jens Arup Seip har brukt «embetsmannsstaten» som betegnelse på Norge i perioden 1814–1884. Han hevdet at i 1884 ble viktige deler av grunnlaget for embetsmennenes makthegemoni lagt i grus. Den gamle embetsmannsregjeringen måtte gå av etter at den ble stilt for riksrett og dømt etter statsrådssaken, og Venstre fikk regjeringsmakt. Innføringen av parlamentarismen gjorde også framtidige regjeringer avhengig av støtte fra Stortinget og folkeflertallet.

Professorene ved universitetene var embetsmenn fra 1813 til 1989. Med omorganiseringen av samfunnet og den eksplosive veksten i offentlige ansatte siden 1950- og 1960-årene er skillet mellom embetsmenn og andre offentlige tjenestemenn ikke lenger så viktig.

Man har også søkt å redusere tallet på embetsutnevnelser for å begrense saksmengden i statsråd, og en rekke stillinger som tidligere var embeter, blir nå utnevnt av departementene.

I september 2021 oppnevnte Støre-regjeringen et utvalg som foretar en helhetlig og prinsipiell gjennomgang av embetsmannsordningen og begrunnelsen for denne i dagens samfunn og arbeidsliv. Utvalget skal levere sin innstilling i juni 2023.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg