etnografi. (av etno- og gr. 'skrive, beskrive'), studiet av folkenes levesett (kultur- og samfunnsformer, religion, økonomi osv.); betegnelsen brukes delvis synonymt med sosialantropologi. Et vesentlig trekk ved etnografien er at faget særlig har beskjeftiget seg med kultur- og samfunnsformer utenfor den industrialiserte verden og derved økt vårt kjennskap til variasjon og likhetstrekk ved slike former. Men etter hvert som de tradisjonelle samfunnene i Afrika, Asia, Oseania og andre deler av verden er blitt trukket inn i verdenssamfunnet, har etnografien også beskjeftiget seg med studiet av kultur- og samfunnsendring. Likeledes har den ved sine intensive undersøkelser i mer «eksotiske» samfunn fått behov for lignende forskning i våre egne, europeiske samfunn for å drive sammenlignende studier. Tidligere hørte også studiet av menneskets fysiske preg («raser» m.m.) inn under etnografien; dette studieområdet har senere skilt seg ut som et selvstendig fag, fysisk antropologi (i engelsktalende land brukes likevel ordet anthropology oftest om etnografien i sin alminnelighet).
Det er nå blitt vanlig å bruke betegnelsen etnografi om beskrivelser eller analytiske fremstillinger av bestemte folkegrupper, f.eks. en indianerstamme, mens den generelle, sammenlignende delen av faget betegnes som sosialantropologi eller kulturantropologi. I alminnelig språkbruk har likevel disse betegnelsene ofte samme betydning som etnografi. Faget studerer både materielle og immaterielle kulturer, og har derfor tilknytning både til museer og institutter. Se også etnografiske museer, antropologi, kulturantropologi.
person som beskjeftiger seg med etnografi.
Les mer
