forskningsråd – Store norske leksikon

Forskningsråd er et offentlig organ som skal fremme og finansiere forskning innenfor et avgrenset fagområde eller en bestemt sektor. De fleste forskningsrådene er rettet mot universiteter og høyskoler, men mange råd finansierer også aktiviteter ved forskningsinstitutter og i bedriftene. Forskningsrådene fungerer gjennomgående som en alternativ, eller supplerende, statlig finansieringskanal, der tildelingen skjer på basis av nasjonal konkurranse.

Det finnes forskningsråd i samtlige nordiske land. Sverige, Danmark og Finland har flere forskningsråd eller forskningsrådslignende organer. Norge har, i likhet med Island, ett forskningsråd, Norges forskningsråd. I tillegg til å finansiere forskning og utvikling spiller de sentrale forskningsrådene i de europeiske landene en viktig rolle i å forvalte landenes deltagelse i EUs rammeprogrammer.

Fremvekst av forskningsråd

Gjennomgående har forskningsrådene vært kjennetegnet av at de lar fagorienterte eller sektorspesifikke komiteer bestående av forskere – og i mange tilfeller også av forskningens brukere – ta avgjørelsene om tildeling av støtte. Forskningsrådenes finansiering er gjennomgående mer formålsspesifisert enn den generelle basisfinansieringen av universiteter og forskningsinstitutter. Vanligvis vil forskningsrådene fordele sin støtte til ulike programmer innen forskningsfelt der myndighetene mener det er behov for særskilt innsats.

Noen av forskningsrådene har en dobbeltfunksjon ved at de både er statlige forskningsfinansierende organer samt utfører forskning selv gjennom egne institutter. Dette gjelder blant annet USAs medisinske forskningsråd, National Institutes of Health (NIH), der rundt ti prosent av midlene går til forskning ved egne institutter, som for eksempel National Cancer Institute (NCI).

Slik sett er det en glidende overgang fra forskningsråd med forskningsutførende funksjoner til offentlig finansierte selskaper som fordeler sine midler på et stort antall forskningsinstitutter. Et eksempel på sistnevnte er det tyske instituttselskapet for grunnforskningsinstitutter – Max-Planck-Gesellschaft (MPG) – som også er medlem av den europeiske fellesorganisasjonen for forskningsråd i Europa – Science Europe. Et annet eksempel er det tyske instituttselskapet for anvendt og industrirettet forskning – Fraunhofer-Gesellschaft.

På den bakgrunn kan det diskuteres hva som var verdens første forskningsrådslignende organ. Max-Planck-Gesellschafts forløper – Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft – ble eksempelvis stiftet i 1911. Imidlertid regnes opprettelsen av Department of Scientific and Industrial Research (DSIR) i England i 1915/1916 som det første forskningsrådet. I 1920 opprettet tyske riksmyndigheter Notgemeinschaft. Dette organet ble reetablert som Deutsche Forschungsgemeinschaft (DFG) av vesttyske styresmakter i 1949. I 1939 så det franske nasjonale senter for vitenskapelig forskning – Centre national de la recherche scientifique (CNRS) – dagens lys.

I USA ble det medisinske forskningsrådet National Institutes of Health (NIH), opprettet i 1948, men har røtter tilbake til 1930. NIH regnes som verdens største forskningsråd målt i budsjetter. I 1950 fikk USA sitt generelle akademisk-orienterte forskningsråd – National Science Foundation (NSF).

Norges forskningsråd

Norges forskningsråd ble opprettet 1. januar 1993 gjennom en sammenslåing av fem forskningsråd.

Det første var Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd (NTNF), som kom på banen i 1946 med forskning for og i industrien som hovedfokus.
Det andre var Norges almenvitenskapelige forskningsråd (NAVF), som ble etablert i 1949 for å fremme forskning ved universiteter og høyskoler.
Det tredje var Norges landbruksvitenskapelige forskningsråd, som også kom til i 1949.
Det fjerde var Norges fiskeriforskningsråd (NFFR), som ble etablert i 1972.
Det femte var Norges råd for anvendt samfunnsforskning (NORAS), som ble opprettet i 1987.

Innenfor de økonomiske og politiske rammene myndighetene setter, har Norges forskningsråd i oppgave å initiere, planlegge og finansiere forskning og innovasjon i alle deler av det norske forskersamfunnet, så som universiteter, høyskoler, institutter, næringsliv og offentlig sektor. En viktig del av oppgaven er å forvalte Norges deltagelse i EUs rammeprogrammer for forskning og innovasjon samt annet internasjonalt forskningssamarbeid. Forskningsrådet skal også gi myndighetene råd som grunnlag for utforming av forskningspolitikken.

Europeiske forskningsråd

European Research Council (ERC)

Det europeiske forskningsrådet – European Research Council (ERC) – ble opprettet av EU i 2007 for å fremme fremragende grunnforskning i Europa. Det europeiske forskningsrådet er underlagt Europakommisjonen og får sine midler gjennom EUs rammeprogrammer for forskning og innovasjon. Det meste av midlene går direkte til enkeltforskere eller forskergrupper. Tildelingen skjer på basis av skarp konkurranse der vitenskapelig kvalitet tillegges avgjørende vekt.

Norske forskere og forskergrupper kan konkurrere om midler fra European Research Council siden Norge deltar i EUs rammeprogrammer for forskning og innovasjon.

Science Europe

Science Europe er den europeiske fellesorganisasjonen for forskningsråd og andre offentlige forskningsfinansierende organer som støtter såkalt fremragende, grensesprengende forskning i Europa. Science Europe fokuserer altså på offentlig finansiering av grunnforskning, og fungerer i stor grad som medlemsinstitusjonenes felles interesseorganisasjon overfor EU i denne forbindelse. Norges forskningsråd er medlem av Science Europe.

Taftie

Det er også en europeisk fellesorganisasjon for offentlige organer som fremmer næringsrettet forskning og innovasjon – The European Network of leading national innovation agencies – Taftie. Norges forskningsråd er også medlem av denne organisasjonen. Det samme er Innovasjon Norge.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Brandt, Thomas med flere (2019). Avhengig av forskning – De norske forskningsrådenes historie, Bergen (Fagbokforlaget)
Li, Tore (2017). Government and Research – The Evolution of Involvement in Europe and the United States, Oslo (Linquiry Publications).
Skoie, Hans (2013). En norsk forskningsrådsorganisasjon tar form. Les hos NIFU
Stortinget: Etablering av Norges forskningsråd. Les hos Stortinget.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Vi mangler fagansvarlig for Forskningsråd

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt