fylkesmann, norsk embetsmann som utøver den øverste sivile forvaltningsmyndighet i fylket. Embetet bygger på gammel tradisjon i norsk forvaltning helt fra syssel- og lensordningens tid, delvis fra enda eldre tid. Det ble formelt innført 1662, da riket ble inndelt i amt (embeter, embetsdistrikt) med en amtmann i spissen for amtets styre. I 1919 ble betegnelsen amtmann endret til fylkesmann. Norge har 18 fylkesmenn, idet Oslo og Akershus har felles fylkesmann.
Fylkesmannen er regjeringens nærmeste representant i fylket og skal overvåke at Stortingets og regjeringens vedtak blir gjennomført. Videre skal fylkesmannen behandle og avgjøre de saker som ved lov eller annen bestemmelse er lagt under embetet. Ved fylkesmannskontorene finnes en rekke spesialavdelinger: kommunalavdeling, beredskapsavdeling, landbruksavdeling, miljøvernavdeling og sosial- og familieavdeling. Gjøremålene faller innenfor mange områder, bl.a. innen person- og familieretten, den sivile forsvarsberedskap og tilsynet med fylkets kommuner. I de fylker hvor et bispedømme har sete, danner fylkesmannen og biskopen stiftsdireksjonen; til 1919 ble fylkesmannen da kalt stiftsamtmann. Se også fylke og fylkesrådmann.
For oversikt over fylkesmenn, se tabell under fylke.
