Gråspett
Gråspett på matsøk i ein gammel stubbe
Gråspett på matsøk i ein gammel stubbe
Gråspett på matsøk
Gråspett på matsøk

Gråspett

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Gråspett er en fugleart i spettefamilien. Den er en mellomstor spett, cirka 30 cm), med grågrønn overside, grå underside og grått hode med smal svart skjeggstripe. Gråspetten ligner på den noe større og langt mer fargerike grønnspetten, men mangler dennes svarte trekantete flekk rundt øyet.

Faktaboks

Også kjent som
askspett
Vitenskapelig navn
Picus canus
Beskrevet av
J. F. Gmelin, 1788
Rødlistestatus i Norge
LC – Livskraftig
Global rødlistestatus
LC – Livskraftig

Reirhullet hakkes ut i et stort løvtre, og de 5–9 hvite eggene ruges av begge foreldrene i 14–15 døgn. Ungene forlater reiret etter 3 uker og følger foreldrene ennå i noen uker.

Gråspetten er blant de mest tallrike spettene, og er vanlig i løvskog og blandingsskog nær kulturlandskap i Sør-Norge så vel som ellers i Europa.

Utbredelse

Gråspetten finnes i Nord- og Mellom-Europa og østover til Japan. Arten er fordelt på 11 underarter. Gråspetten er en av de minst studerte spettene i Europa og status i mange land er langt fra klar.

I Norge er den relativt vanlig nord til Trondheimsfjorden og i vestlige deler av Trøndelag. Lenger nord finnes den mer tilfeldig. Størst tetthet finnes i glissen (spredt, utett), løvblandet barskog som grenser mot solrike felt som åkrer, strender eller hogstfelt. Gråspetten krever stor andel av gammelskog med stort innslag av osp og død ved. Den finnes også i høyereliggende skogsområder. BirdLife Norge (Norsk ornitologisk forening) har beregnet at det hekker mellom 1500 og 3000 par i Norge.

Utseende

Med en lengde på 27–33 cm og vekt på 130–160 gram er gråspetten en mellomstor spett. Den er mindre enn grønnspett, men større enn flaggspett. Oversiden er grågrønn, undersiden grå, og det grå hodet har en smal mustasjestrek og svart tøyle. Hannen har rød panne, hunnen mangler rødt på hodet. Ungfuglene ligner de voksne, men er mindre grønn på oversiden.

Vandringer

Gråspetten er en stand- og streiffugl. Vinterstid sees den ofte ved bebyggelse, på treløse øyer og fjellknauser langs kysten, især på Vestlandet. Ikke sjelden oppsøkes fjellskoger.

Låt

Gråspetten er stort sett taus det meste av året og er derfor vanskelig å oppdage. Vårlåten virker litt melankolsk og høres ut som plystrende kli-kli-kli-kly-kly-kly med synkende tonefall mot slutten. Den lokker med dempede kly-kly og varsler med intense kja, kja, kja… Den trommer oftere enn grønnspetten; virvelen varer 1–2 sekunder og er ganske kraftig og rask, og øker i styrke mot slutten. I den sterkt buete flukten roper den ofte kbik eller kikk, ikke ulikt flaggspettens rop.

Forplantning

Allerede i februar viser paret stor interesse for hverandre, og i mars–april trommer hannen og flyr over territoriet mens han markerer potensielle reirtrær for hunnen. Etter at hunnen har valgt reirtre, nesten alltid en stor osp, starter uthakkingen av reirhull, vanligvis 2–8 meter over bakken. Det tar gjerne 10–20 dager, men kan ta enda lengre tid. Hullet er ofte vertikalt ovalt 6 cm x 5,5 cm, og reirkammeret er gjerne 25 til 30 cm dypt. Gråspetten benytter ofte gamle hull.

I siste halvdel av mai legges 5–9 glinsende hvite egg som ruges av begge kjønn i 14–15 døgn. Ungene holder seg i reiret i 3 til 4 uker og mates av begge foreldrene med oppgulp. Hannen overnatter i reiret både i rugetida og etter at ungene er klekket. Etter at ungene har forlatt reiret, drar hele familien etter få dager fra reirområdet. Ungene mates fortsatt av foreldrene noen uker.

Territorier

Territoriene er store; mellom 50 og 100 hektar om sommeren og mellom 4500 og 5400 hektar om vinteren. Variasjonen i areal skyldes trolig tettheten av maur i området. Så store områder kan ikke forsvares aktivt, men maurtuer og sovehull forsvares aggressivt både mot rivaler og mot flaggspetter. Dukker det opp en svartspett eller grønnspett, viker gråspetten unna.

Utenom hekketida er fuglene solitære og paret møtes bare av og til; da dominerer hannen hunnen.

Næring

Spiser mest maur, men tar også larver av sommerfugler, fluer, bladlus, bark- og trelevende billelarver som finnes under bark, og av og til litt rognebær. Langs kysten plukker den om vinteren ofte fluer i bergsprekker. Gråspetten oppsøker ofte foringsplasser og spiser her mest spekk og meiseboller.

Vår og sommer består kosten nesten utelukkende av maur som tas fra maurtuer og råtne stubber. Når skogsmaur kommer opp mot toppen av tua er de et lett bytte for gråspetten, og mange tusen maur blir tatt daglig. Også vinterføden består for en stor del av maur som graves ut av maurtuer. Snørike vintrer kan derfor by på problemer. Gråspetten graver ikke så dypt ned til tuene som grønnspetten; et snølag på 15–20 cm synes å være en kritisk dybde. I en snøfri vinter kan maur utgjøre opptil 90 prosent av føden, mens mengden i en snørik vinter er redusert til om lag 75 prosent. Resterende utgjøres av biller og billelarver som fuglene finner under bark som flekkes av trærne.

Gråspetten er også kjent som predator på reirunger av andre arter. Det er spesielt hullrugende arter det går ut over; reirhullet hakkes større og ungene dras ut.

Overlevelse

Vinterdødeligheten er trolig stor. Gråspetten legger mange egg, og produksjonskapasiteten er større enn hos andre europeiske spetter. Tettheten er lavest i land med mye snø. I perioder med knapphet på mat jager hannen hunnen bort fra gode matsteder. Hunner trenger derfor større arealer og streifer over større områder enn hanner. En svensk undersøkelse viste at hunnens leveområde var gjennomsnittlig 21,5 km2 mot hannens 9,4 km2. For å utnytte dagslyset best mulig, forlater hunner ofte sovehullet før hanner og går til køys senere.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

gråspett
Picus canus
Tidligere vitenskapelig navn
Picus canus canus
Artsdatabanken-ID
4591
GBIF-ID
2478548

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg