hettemåke

Voksne fugler i sommerdrakt har mørkebrunt hode og hvit underside, og vingene har grå overside med hvit fremkant. Håndsvingfjærene har også svarte tupper som sammen med den grå undersiden gir et karakteristisk utseende på vingen. Se ellers kanadahettemåke, som har hvit underside av håndsvingfjærene. Hettemåkene har røde ben og nebb hele året. I vinterdrakt har hettemåkene hvitt hode med svarte flekker bak øynene.

Hettemåkene bygger som regel reir av greiner, gress og mose, og de ett til tre eggene ruges av begge kjønn i omtrent 24 dager. Ungene kan fly etter omtrent 28 dager.

Hettemåker hekker som regel i tette kolonier som forsvares mot inntrengere, og som resultat av dette er hettemåkekoloniene også attraktive hekkeplasser for en rekke andre fuglearter som ender, dykkere, vadefugler og riksefugler. Koloniene er som regel i våtmarker eller på øyer, som kan være i ferskvann eller i saltvann. Hettemåkene hekker også gjerne i mindre vann og tjern i skogsområder, og i områder med svært variabel vannstand kan de også hekke på bygninger, som for eksempel ved Hamar og i Drammen.

Hettemåkene spiser primært fisk og andre vannlevende dyr, men tar også mye meitemark og insekter, og til en viss grad vegetabilsk føde. Hettemåkene kan også oppsøke avfallsplasser, men er mest vanlige i jordbrukslandskap og i skjærgården.

Hettemåkene etablerte seg først i Rogaland i Norge, og ganske raskt også rundt Oslofjorden og i Trøndelag. I dag er det områdene rundt Oslofjorden som har høyest antall hettemåker, men arten hekker i alle landets fylker.

Globalt forekommer hettemåkene i Asia og vestover gjennom Europa til og med Island, og første hekkefunn i Nord-Amerika var på Newfoundland i 1979. Sørgrensen i Europa er i Spania og Portugal, men arten er også påvist hekkende i Marokko, det første hekkefunnet for de afrikanske kontinent, da en koloni med rundt 70 voksne fugler ble funnet i El Massira.

Hettemåkene er partielle trekkfugler, og de aller fleste som hekker i Norge overvintrer i landene rundt Nordsjøen, og sør til Spania og Portugal. Kun noen helt få fugler er funnet i Nordvest-Afrika. Hettemåkene ser ut til å være svært trofaste mot sine vinterområder, og kommer altså som regel alltid tilbake til samme område år etter år.

Hettemåke er en forholdsvis ny art i Norge, og første hekkefunn var i 1867. Først etter 1950 ble det registrert over 1000 par. En av landets største kjente kolonier var ved Østensjøvannet rundt 1987, da hekket det omtrent 3000 par her.

I 1994 ble det anslått at mellom 20 000 og 30 000 par hettemåker hekket i Norge. Neste estimat fra 2004 var på 20 000–60 000 par. I 2011 ble landets hettemåkebestand kartlagt i detalj, og det ble anslått at det hekket mellom 6800 og 8000 par i Norge. Tilbakegangen i perioden 1994 til 2011 er estimert til 76 prosent. Siden dette har tilbakegangen fortsatt, spesielt rundt Oslofjorden.

Hettemåkene har vært fredet i Norge siden 2007. I den nyeste rødlisten fra 2021 ble hettemåken listet som Kritisk truet (CR).

• måker
• fugler i Norge
• trekkfugler

• BirdID: Faktaside om hettemåke
• Globalt utbredelseskart fra BirdLife International

• Thévenot, Michel; Radi, Mohamed; Qninba, Abdeljebbar; Dakki, Mohamed (2004): First proven breeding record of the Black-headed Gull Larus ridibundus in Africa. Alauda 72:57–59.
• Breistøl Arild og Helberg Morten (2012): Dystre tall for hettemåkebestanden i Norge. Vår Fuglefauna 35(4) 150–157.