hyrdebrev, i Den norske kirke et rundskriv fra biskopen til bispedømmets prester, gjerne utsendt til visse tider (f.eks. fastetiden), men også angående saker som kjennes viktige for kirken.

Særlig betydningsfullt ble det hyrdebrev som de norske biskoper i fellesskap sendte sine menigheter i februar 1941, med protest mot Hirdens opptreden og forsøkene fra de nazistiske myndigheter på å bryte prestenes taushetsplikt. Dette hyrdebrevet satte i realiteten et spørsmålstegn ved statens karakter av rettsstat, etter at Høyesterett hadde trådt tilbake, og løsnet dermed på de troendes samvittighetsplikt til å vise lydighet i spesielle situasjoner, og på kirkens forhold til staten, og innledet på denne måte kirkekampen under den annen verdenskrig (se Kirkefronten). Dette hyrdebrev ble trykt i 50 000 eksemplarer, og til tross for beslag og forbud opplest og kommentert fra de fleste prekestoler 9. februar.

I 1978 vakte biskopenes hyrdebrev om regjeringens politikk i abortspørsmålet debatt både innenfor og utenfor kirken.