Jako er en papegøye i parakittfamilien. Den er utbredt i Sentral- og Vest-Afrika der den lever i store flokker. Den er ikke fargerik som mange andre papegøyer, men er veldig god til å etterligne lyder og er populær som kjæledyr.
Det som kalles jako på norsk, omfatter to arter. De har begge grå fjærdrakt, men den ene av dem, med artsnavn timneh, er litt mindre og mørkere. Kroppslengden til en voksen fugl er 30–33 centimeter, og vekten 300–400 gram. Blant papegøyer er dette mellomstort. Jakoer har røde til burgunderrøde (timneh) halefjær. Disse er ganske korte sammenlignet med halen til mange andre papegøyearter. Hanner og hunner er like i farge og størrelse. Fjærene på hodet og halsen er ofte lysere langs kanten. Området rundt øynene er lyst og nesten uten fjær. Øynene er lysegule eller grå med skarpt blikk. Nebb og klør er hovedsakelig sorte, men timneh kan ha delvis rødbrunt overnebb.
Jakopapegøyer lever i fuktige skogsområder og savanner. De forekommer både i tett skog, i skogkanter og i mindre skogsfelt. Jakopapegøyer lever av ulike plantedeler som frukter, frø, blomster og knopper. De spiser ofte i oljepalmer og sover i Raphia -palmer.
Flokker på tusenvis av fugler er observert i tretoppene der de hviler og sover. Fuglene opptrer gjerne i mindre flokker på opp til 30 individer når de spiser. Det er også observert store flokker av fuglene på bakken der de drikker vann og spiser jord og planter. De forflytter seg daglig mellom områdene der de spiser og hviler.
Ville jakoer er utfordrende å studere, de er sky, tilbringer mye tid høyt oppe i trær og lever ofte i lite tilgjengelige områder. Man tror at jakoer er monogame, men vet ikke noe om paringsadferden. Redene bygges i hulrom som finnes naturlig i trestammer, eller som er laget av hakkespetter. En jako kan bli opp til 60 år gammel i fangenskap, men levealderen er antageligvis lavere i naturen.
En av grunnene til at de afrikanske gråpapegøyene er svært populære kjæledyr, er at de kan etterligne mange forskjellige lyder, blant annet menneskespråk og ringetoner. Ville fugler etterligner lyder fra både andre fugler og pattedyr. De har også et stort repertoar av plystrelyder og skrikelyder som de bruker både mens de flyr og mens de hviler.
Den amerikanske adferdsforskeren Irene Pepperberg er kjent for å ha utført et 30 år langt eksperiment med jakoen Alex. Ikke bare hadde Alex et ordforråd på mer enn 100 ord, han kunne navnet på 40 ulike objekter som han klarte å identifisere korrekt åtte av ti ganger. Han lærte også å angi antallet objekter på et brett. Forsøket endte i 2007 da Alex døde i en alder av 31 år. Hunnjakoen Einstein har siden imponert med et ordforråd på mer enn 200 ord.
Jakoer var tidligere utbredt over store deler av Sentral- og Vest-Afrika, men bestanden er sterkt redusert i flere land som for eksempel Burundi, Ghana og Kamerun. De største bestandene av timneh-papegøyen fines i Liberia og Sierra Leone. På øyene São Tomé og Príncipe er det en egen underart av jako, Psittacus erithacus princeps. Det finnes også forvillede jakobestander i flere afrikanske byer.
Den største trusselen mot gråpapegøyene er at et stort antall fugler fanges for å omsettes internasjonalt som kjæledyr. Det at jakoer ofte opptrer i store flokker, gjør at mange fugler kan fanges om gangen. Over halvparten av fuglene omkommer under fangst, oppbevaring eller transport. Man regner med at over 300 000 jakoer ble fanget for internasjonal handel i perioden 2007–2018.
Etter at konvensjonen om internasjonal handel med truede og sårbare arter (CITES) innførte forbud mot handel med viltfangede jakoer i 2017, utgjør en økende andel av kjæledyrmarkedet fugler født i fangenskap. Dette har likevel ikke satt helt stopper for ulovlig handel, og det gjøres stadig beslag av fugler som smugles ut av Afrika, særlig fra Kongo. De siste årene har det vokst frem flere prosjekter for å rehabilitere og frigjøre beslaglagte papegøyer.
Avskoging er også en viktig trussel mot jakopapegøyene, som derfor mister leveområder. Tap av trær med redeplasser er spesielt ødeleggende. I noen deler av utbredelsesområdet jaktes jakoer for mat («bushmeat»). Fjær, hoder og føtter brukes i religiøse seremonier og tradisjonell medisin.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.