Jur
Jur hos ku (storfe) med fire spener.
Jur
Av /Shutterstock.

Jur er et organ bestående av to eller flere melkekjertler hos pattedyr. Juret munner ut i en eller flere tappformede brystvorter, spener, som fungerer som utførselskanal for en eller flere melkekjertler.

Anatomi

Jurets anatomi
Illustrasjon av juret hos en ku. Det melkeproduserende vevet består av kluster av melkealveoler med fine melkeganger. De store melkegangene, melkekammeret og spenekammeret fungerer som lagringsutrymme for melken.

Juret kan være plassert mellom bakbeina (for eksempel hos ku, geit og hest), spredt over buken og brystkassen (for eksempel hos gris og hund) eller mellom forbeina (for eksempel hos elefanter og mennesket). Blant husdyr er det variasjon i antallet spener og melkekjertler fra dyr til dyr: kuen har fire atskilte kjertler med hver sin spene, mens sau, geit og hest har to. Kullfødende dyr, som gris, katt og hund, har mange spener, og hver spene er tilknyttet flere melkekjertler. Mennesket har to spener, og hver spene er tilknytet 10–25 forskjellige melkekjertler, som har hver sin utførselsgang i brystvortene.

Vevet i juret deles inn i melkeproduserende vev og ikke-melkeproduserende vev. Det melkeproduserende vevet består av kluster av små blærer som kalles melkealveoler, som munner ut i fine melkeganger. Det er cellene i veggen (epitel) til melkealveolene som produserer melken. Hver alveol og melkegang er omgitt av et nettverk av glatt muskulatur, kurvcellene, som kan trekke seg sammen for å presse melken mot spenen. Det er også veldig rik blodforsyning til det melkeproduserende vevet.

Det ikke-melkeproduserende vevet består av store melkeganger, melkekammere og spenekammere. Disse strukturer er hulrom som fungerer som lagringsplass for melken. Melkekammeret er stort hos geit, relativt mindre hos ku. Mellom melkekammeret og spenekammeret ligger det en slimhinnefold, Fürstenbergs rosett, som fungerer som stoppventil mellom hver melking eller suging.

Melkenedgiving

Nedgivning av melken er nødvendig for å presse ut melken fra det melkeproduserende vevet. Nedgivingen utløses ved en nevrohormonell refleks med frigjøring av hormonet oksytocin fra hypofysens baklapp.

Refleksen utløses ved suging, ved massasje av juret, eller som reaksjon på spesifikk lukt, syn eller lyd. Oksytocinet fremkaller sammentrekning av de glatte muskelcellene som omgir melkealveolene. Melken presses da gjennom melkegangene og inn i melkekammeret. Samtidig avslappes Fürstenbergs rosett, og melken strømmer inn i spenekammeret. Glatt muskulatur i spenekanalen slapper av så melken lett kan avgis ved suging eller ved melking med hånd eller maskin.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg