Kappingvin
Kappingvin, Boulders Beach, Sør-Afrika.
Kappingvin
Av /Shutterstock.

Kappingvin er en afrikansk fugleart i slekten båndpingviner og kalles også eselpingvin på grunn av dens karakteristiske høylydte skrik som ligner på lyden av eselvrinsk.

Faktaboks

Også kjent som
eselpingvin brillepingvin
Vitenskapelig navn
Spheniscus demersus
Beskrevet av
(Linnaeus, 1758)
Global rødlistestatus
EN – Sterkt truet

Beskrivelse

Kappingvinen er cirka 70 centimeter lang, det vil si litt mindre enn adeliepingvin. Fjærene er svarte på ryggen og hvit på magen, og den har svarte kinn omkranset av hvite fjær som gir et brillelignende inntrykk. En svart stripe går tvers over brystet og ned langs kroppssidene. Kappingvinen har, i likhet med magellanpingvinen, et fjærløst rosa område over øyet og ned mot toppen av nebbet.

Bestand og utbredelse

Kappingvinen er eneste pingvinart som hekker i Afrika, hvor den har tilhold langs kysten av Sør-Afrika og Namibia. Verdensbestanden av kappingvin har gått ned 50-79 prosent siden 1978, og derfor er listet som sterkt truet (EN – Endangered) på rødlista til Verdens naturvernunion for trua arter (IUCN). Totalbestanden består i dag av om lag 52 000 voksne individer.

Næring

Kappingvinen dykker ned til 60 meter på jakt etter sørafrikansk ansjos (Engraulis capensis) og brisling (Sardinops sagax).

Formering

Kappingvinen hekker i kolonier på øyer og fastland hvor de finner hulrom under steiner og naturlige fordypninger i berg til å legge eggene sine. På den måten beskytter de eggene fra varmen. Parene vender tilbake til de samme hekkeplassene hvert år, og hunnen legger som regel to egg hver hekkesesong. Både hunnen og hannen tar del i å ruge ut eggene over en periode på 40 dager. Når eggene klekkes, vokter hannen ungene mens hunnen drar ut på havet for å finne mat daglig. Ungene blir voktet og matet i om lag 30 dager før de er store nok til å vandre ut av redet. Ute av redet, danner de sosiale grupper (créche) med andre unger i kolonien for beskyttelse mot rovfugler, mens begge foreldrene jakter etter mat på havet. Det tar 60 til 130 dager før ungene har utviklet voksen fjærdrakt og er sterke nok til å dra ut i havet for jakte mat selv.

Miljøtrusler

Nedgangen i bestand skyldes flere menneskelige aktiviteter som kommersiell høsting av egg og guano, og oljeutslipp. Eggsanking ble forbudt i 1967, men høsting av guano har ødelagt viktige hekkeområder og fjernet hulrom som kappingvinen trenger for å skjerme eggene fra overoppheting.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

kappingvin
Spheniscus demersus
Artsdatabanken-ID
174721
GBIF-ID
5229384

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg