Keiserpingvin er den største av nålevende pingviner. Den er det eneste dyret i verden som hekker i Antarktis om vinteren og er i dag truet av klimaendringer.
Voksne keiserpingviner på vei til havet fra sin hekkekoloni i Terre Adélie, Øst-Antarktis.
Fjærdrakten er svartblå og hvit, med gul-oransje ørelapper. Hunnen og hannen er like store, de kan veie 35–40 kilo og blir cirka 110 centimeter lange. Keiserpingvinen ligner kongepingvinen, men er større, har mindre kraftfulle farger og keiserpingvinens unger har grå dun med svart og hvitt hode. Den lever som regel opp mot 20 år.
I dag finnes det om lag 265 500 hekkende par fordelt på 54 ulike kolonier langs hele kysten av Antarktis. Disse tallene kommer fra tellinger gjort fra bakken og ved hjelp av flyfoto og satellittbilder.
Dietten endrer seg gjennom årstidene og består i hovedsak av mesopelagisk fisk (Pleuragramma antarcticum), krill (Euphasia superba) og blekksprut (Psychroteuthis glacialis og Alluroteuthis antarcticus). Keiserpingvinen dykker etter byttedyr som regel ned til 150–250 meters dyp på tre til seks minutter. Det dypeste og lengste registrerte dykket var på 565 meter i løpet av 22 minutter.
Keiserpingvinen er avhengig av stabil, fast sjøis for å hekke. Hunnen legger ett egg om høsten (i mai) og drar tilbake til havet, opptil 200 kilometer bort fra kolonien. Hannen ruger på egget alene i to måneder gjennom vinteren uten å spise, og mister opp mot 50 prosent av sin egen kroppsvekt. Hannene klumper seg sammen i en spesiell formasjon hvor de roterer på å stå i midten for å holde varmen, ofte opp mot 50–60 kuldegrader.
Hunnene kommer tilbake fra havet når ungene er klekt. Hannene drar så til havs og blir borte i om lag én måned for å spise. Familien samles, og hunnen og hannen bytter på å hente mat til ungen når våren nærmer seg. Uten vinterhekkingen hadde ikke keiserpingvinen klart å fullføre en hekkesyklus hvert år.
Verdensbestanden av keiserpingvin er listet som nær truet (NT – near threatened) på rødlista til Verdens naturvernunion for trua arter (IUCN). Den største trusselen er tap av leveområder på grunn av klimaendringer som minsker utbredelsen av fast sjøis. Halley Bay er en av de største keiserpingvinkoloniene med opp mot 24 000 hekkende par, men siden 2016 har omtrent ingen keiserpingvinger klart å oppfostre unger her.
Verdens keiserpingvinbestand står i fare for synke med opp til 75 prosent innen 2100 hvis karbonnivået i atmosfæren når 720 ppm. Forskere råder derfor at keiserpingvinens status på rødlisten (IUCN) endres til sårbar (VU – vulnerable) fordi den er en art med høy risiko for å dø ut.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.