Sideform eller klammeform var i norsk rettskriving skriveformer eller bøyingsformer som var oppført i ordlistene, men som ikke kunne brukes i godkjente lærebøker. Her måtte man bruke hovedformer. Sideformer ble oppført i ordlistene i skarpe klammer [ ], derfor ble de også kalt klammeformer.
Skillet mellom sideformer og hovedformer oppstod med rettskrivningsreforma i 1938. Ordninga med sideformer ble opphevet i bokmål i 2005 og nynorsk i 2012.
Ei sideform hadde en annen status enn ei hovedform og jamstilte hovedformer. Tanken med å innføre sideformer/klammeformer var at de enten skulle representere ei mulig framtidig fellesform for bokmål og nynorsk, eller de tillot fortsatt bruk av former som språkplanleggerne antok ville bli borte i seinere språkreformer. Sideformene inneholdt ofte også flere dialektvarianter.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.