Knottblom er en liten orkidé som finnes i kalkrike, fuktig områder på sørøstlige deler av Sør-Norge. Blomstene hos denne arten er svært små. Knottblom er nå svært sjelden og har vært i sterk tilbakegang over lang tid på grunn av oppdyrking av voksestedene. Knottblom er freda og vurdert til EN – sterkt trua i Rødlista.
Microstylis monophyllos, knottblom. Foto fra: Sverige, Upland, Skälgrundet
Knottblom blir mellom ti og tjuefem centimeter og har ett avlangt, spisst blad som omslutter stengelen. Ved basis har plantene en stengelknoll (pseudobulb) som fungerer som lagringsorgan gjennom vinteren. Plantene har en kort jordstengel.
Stengelen er rund, glatt og uten hår. Plantene har mange, svært små gulgrønne blomster i en lang, smal blomsterstand. Knottblom har blomster som er "oppned" med leppa pekende oppover. Hos de aller fleste orkideer er blomsterstilken vridd 180 grader slik at leppa som er opp i knopp peker ned i den modne blomsten. Hos knottblom går denne vridninga hele veien rundt slik at leppa ender opp. Leppa er hjerteforma og står rett opp. To av de andre blomsterbladene står opp ved siden av leppa og de tre siste peker nedover.
Den ene fungerende pollenbæreren er delt i to rom og hvert av dem inneholder to pollinier. Siden blomsten er oppned i forhold til det vanlige hos orkideer, befinner arret seg over polliniene. Blomsten har ingen spore og det er usikkert om det finnes noe nektar. Blomstene avgir en svak lukt.
Knottblom vokser i sumpskog, rikmyr og kilder på baserik (kalkrik) grunn.
Artens kjente utbredelse har vært Østlandet fra Vestfold nordover til Dovre og kanskje Oppdal. Av de drøyt femti kjente voksestedene var arten trolig forsvunnet fra over halvparten allerede før 1970 på grunn av grøfting og oppdyrking av leveområdene. Nå er arten trolig kun å finne i midtre til indre Oslofjord, Ringerike og Mjøsområdet. Knottblom er vurdert til sterkt trua (EN) i siste Rødliste. Verdensutbredelsen er tempererte områder av den nordlige halvkula.
Det er ikke mye som er kjent om pollinerer hos knottblom i Norge, men ulike arter av soppmygg er observert som pollinatorer i Mellom-Europa. Det har vært foreslått at knottblom kan sjølpollinere som en del andre orkideer, men siden blomsten er vridd helt rundt finnes pollenet nedenfor arret og kan ikke falle ned på arret i samme blomst.
Knottblom kan trolig reprodusere aseksuelt ved hjelp spredning fra jordstengelen.
Knottblom er freda i forskrifta om fredning av trua arter fra 2001, som innebærer at plantene inkludert frø er freda mot blant annet direkte skade, ødeleggelse og innsamling.
Knotblom er plassert i kategorien EN – sterkt trua i Rødlista av 2021 og har vært plassert i denne kategorien siden den første rødlista i 2010. Av de 55 lokalitetene arten har vært rapportert fra, er den kun funnet på om lag 18 etter 2000. Det estimeres om lag 300 individer på de kjente lokalitetene, og over halvparten av disse er funnet på én eneste av lokalitetene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.