Kognitiv vitenskap er en vanlig betegnelse på en tverrfaglig disiplin som fra 1970-årene har vokst frem i skjæringsområdet mellom filosofi, språkvitenskap, psykologi og informatikk. Lingvistiske data og synspunkter til dette nye forskningsområdet kommer særlig fra etterkrigstidens viktige og omfattende nyutviklinger innen områder som semantikk (meningsteori, kommunikasjonsteori) og generativ grammatikk (se transformasjonsgrammatikk).
Denne forskningen har kastet nytt lys over den gamle oppfatning at den menneskelige språkevne står sentralt i forsøket på å forstå hva som er særpreget for menneskelige bevissthetsformer. Herfra går naturlige forbindelseslinjer til den kognitive psykologis forsøk på å kaste lys over og forklare problemløsende atferd og intelligensfunksjoner hos mennesker og (høyere) dyr.
Nydannelsene innen språkvitenskap og psykologi har kontaktflater mot flere områder innen filosofi/erkjennelsesteori, filosofisk psykologi eller «philosophy of mind», og logikk i første rekke. Logikken har allerede i utgangspunktet naturlige forbindelseslinjer til informasjonsteori og andre IT-fag. Kognitiv vitenskap fokuserer blant annet (men slett ikke bare) på forståelsen av menneskets erkjennelsesfunksjoner og sammenholder dem med på den ene siden intelligente og informasjonsbehandlende funksjoner hos dyr, og på den andre siden med moderne datamaskiner som «tenkende» og problemløsende mekanismer eller automater: «Bevisstheten er hjernens software».
Ved norske universiteter gis undervisning i både elementære og videregående emner fra kognitiv vitenskap som et typisk fremtidsrettet forskningsfelt, både når det gjelder teoretisk utvikling og de mer praktiske bruksaspekter.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.