koks

Høytemperaturkoks forkokses ved 900–1100 °C og inneholder små mengder flyktige bestanddeler. Av høytemperaturkoks er sinders et viktig produkt; den er hard, relativt tung og reaksjonstreg.

Lavtemperaturkoks forkokses ved lavere temperaturer, vanligvis 500–700 °C, og inneholder større andel flyktige bestanddeler.

Koks ble tidligere i stor utstrekning brukt som brensel til oppvarming i husholdningen, men ble i 1960-årene erstattet med oljefyring og elektrisk oppvarming. I industrien har koks stadig stor anvendelse som kombinert energibærer og prosessråvare, for eksempel som reduksjonsmiddel i stålproduksjon.

Fremstilling av koks foregår i koksverk. Som brensel brukes kullgass (koksgass) eller annen overskuddsgass fra andre prosesser, for eksempel masovnsgass (giktgass). Varmetilførselen til forkoksingskamrene kan skje ved direkte kontakt med varme forbrenningsgasser eller indirekte. Kokskullene, det vil si kull med stor bakeevne, oftest blandinger, fylles i de varme kamrene ovenfra. Under forkoksingen stiger temperaturen langsomt til 900–1100 °C, vann, gass, tjære, ammoniakk og andre flyktige bestanddeler drives av og ledes til kjøling og utvinning av destillasjonsprodukter som steinkulltjære og benzen. Etter 15–24 timer skyves koksen ut og avkjøles, vanligvis med vann.

Norsk Koksverk A/S i Mo i Rana, som i betydelig grad brukte kull fra Svalbard i sin produksjon, fremstilte frem til nedleggelsen i 1989 koks til den metallurgiske industrien. Koks var tidligere også et biprodukt ved alle gassverk, hvor det ble produsert lysgass (bygass) til belysning og oppvarming.

• brensel
• fossilt brensel
• forkoksing